God jul

ønskes til hele O-Norge fra oss i Legstrongs.

Nydelig Mandagsmorgen!

Mandag 21.12.09

Løypen er tegnet, været er ok (ifølge yr.no) og motivasjonen er på topp. Denne mandagsmorgenen står det langtur på kart på treningsplanen. Vi som ikke er på skolen, som visse andre i Legstrongs, må kjøre på når vi kan...
Altså, med en bergenser som snøpulser som aldri før, en trønder som sikkert er ute på sine daglige 3 timers, så er det også på tide at østlendingen begynner å samle litt timer(hvertfall i forhold til to av de andre, da sunnmøringen sitter å nerder på skolen).

Her følger hvertfall kart med GPS, litt kluss rundt 4.post pga nytt boligfelt.

Enjoy!

(trykk på bildene for større visning)

Utsikt fra 8.post

Og her ligger Petter NB og sover, sett fra 15.post

 

 

 

 

 

 

 

Mats

Stipend til Jarvis!

Etter en glimrende høstsesong har Håkon gjort seg bemerket i hjemfylket. Det har nå resultert i et utviklingsstipend på 25000,- fra Hordaland Fylkeskommune. Dette er penger som kommer godt med for en hardtsatsende o-løper.

Sak på OPN.
Sak på Vareggs hjemmeside.

Ellers er det på tide å oppsummere 2009 med Legstrongs Awards, og det er nå mulig å stemme frem "Årets Legstrongsløper" i menyen til høyre.

Bilder fra JEC2009

Her kan du finne bilder fra Legstrongsgutta som løp i JEC:
http://picasaweb.google.no/Jarvis.W/BilderHakon?feat=directlink

Oppsummering?

Mål for 2009-sesongen:
* Vinne NM-gull
* Topp 3 i Norgescupen
* Kvalifisere meg til NOM
* Løpe meg inn på landslaget til neste år

2/4 ble innfridd. Det er godkjent, men ikke bra nok.

De to øverste gikk forsåvidt rimelig greit i boks, med NM-gull på Mellomdistansen i Ålen, og brukbar løping gjennom hele sesongen.
De to sistenevnte hadde jeg gode muligheter til å greie, men feilet når det gjaldt. Testløp-helgen i mai var egentlig katastrofal, og landslagsplassen forsvant med dårlige prestasjoner på NM Lang, Blodslitet og JEC Lang.

3 matchballer, 3 misser. Dette skjedde 2 ganger i 2009.

Det skjer aldri igjen...

Whatup?

Fint lite, men det har som alltid skjedd noe.

- Jo mislykkes under Norsdisk Mesterskap i terrengløp, og ble kun nummer 18 og dermed dårligste nordmann. Skal man se på resultatene fra NM tidligere i høst, burde Jo løpt omtrent halvannet minutt raskere. En svart dag altså.
Resultater. 

- Legstrongs har ingen løpere som er nominert til pris på O-gallaen i Stjørdal. Det hadde vi i fjor. Derimot er vi nominert til prisen "Årets O-skribent" på den høyst uinteressante O-Jallaen. Vi i Legstrongs er trolig under gjennomsnittet jalla, og dermed har vi ingen forhåpninger om å vinne.

- Landslagene er tatt ut til neste sesong, og der er kun Jo å finne av våre. Ivar og Håkon, som begge hadde hatt en fair sjans på å komme med, har ikke løpt godt nok til å fjerne enhver tvil om at de burde hatt en plass på laget. Det måtte de nemlig gjort for å bli funnet verdig en plass.

- O-Norge har ett problem. Høstens landslagsuttak burde ha ført til store diskusjoner, men ingen ser ut til å bry seg. Hvorfor skal en løper som har løpt bra både internasjonalt og nasjonalt utelates fra utviklingslaget? Er O-Norge tjent med at klippekortene nå har kommet på juniornivå også? Hvorfor skal en løper som har slått en landslagsløper i 7 av 10 CC-løp, samt i 4 av 5 internasjonale løp + ha tatt 2 individuelle NM-medaljer mot landslagsløperens 0, bli oversett i uttaket, mens landslagsløperen får fornyet tillit?

Tydeligvis er det ingen i O-Norge som bryr seg uansett...

JEC 2009

Junior European Cup (JEC) ble i år arrangert i Pirna, Tyskland. Det ble sendt ned 6 norske utøvere i årsklassen M18, og tre av de var Legstrongs'er Disse guttene var Ivar, Jo og Håkon. Totalt var den norske troppen på hele 24 utøvere. Planen fra o-forbundets side med å delta i JEC, er at de beste norske juniorene skal få testet seg i utenlandsk kontinentalterreng, med best mulig matching. Når det er sagt så var ikke planen for Legstrongsguttene å bare få testet seg. Nei, de skulle teste ut smaken på utenlandsk, metall!

I forkanten av løpene hadde vi to tilvenningsdager, før første konkurranse. Vi hadde totalt 3 økter i relevant terreng til både lang og stafett. Det skulle vise seg at disse forberedelsene hadde stor, positiv innvirkning på konkurransene som ventet. Treningene, og terrenget, generelt, var preget av raskt terreng med stor kurveformasjoner, og vanskelige, diffuse topper med MASSE steiner og klipper på. For å oppsummere hva vi fikk ut av de relevante treningene, så ville det bli spesielt viktig å ta det veldig piano på stein-og-klippe-toppene, mens der muligheten bydde seg, skulle vi løpe alt vi hadde.

Alt i alt skulle det konkurreres i tre forskjellige distanser; sprint, lang og stafett. Sprinten var den første distansen. Den skulle egentlig bli arrangert i downtown Pirna, men pga noe dilldall måtte sprinten flyttes. Så det endte opp med å bli en skogssprint. Om man skal se tilbake på de ulike CC-løpene i sprint og NM i sprint, så er sprint en distanse som passer oss Legstrongs godt. Vi har fra før første- og andreplass fra CC sprint i Haugesund, førsteplass under testløpene og andre-, tredje- og fjerdeplass fra NM-sprint. I tillegg har Ivar en sterk 7.plass fra sprinten på EYOC. For Håkon ble dette første gang han skulle løpe med flagget på brystet, så det var ekstra spennende for han å stå på startstreken.

Sprinten ble i alt en veldig sterk distanse når vi ser tilbake på resultatene for Legstrongs. De harde fakta lyder som følgende:

H17-18 - 2.5 km
1. Pavel Kubat, Czech, 15:03
2. Håkon Westergård, Norway, 15:09
3. Peter Hodkinson, Great Britain, 15:28
4. Felix Späth, Germany, 15:29
5. Patrik Wägeli, Switzerland, 15:32
6. Jan Petrzela, Czech, 15:37
---
Øvrige norske
7. Ivar Lundanes, 15:39
8. Jo Forseth Indgaard, 15:42
13. Martin Vister, 15:57
16. Eskil Kinneberg, 16:06
28. Yngve Skogstad, 17:04 

Dette var Håkon og Vareggs første internasjonale medalje, og kanskje Håkons gjennombrudd også?? Håkon hadde omtrent full klaff på orienteringen, og det sto ingenting på løpingen. Med en passeringspost hvor sekundering hadde vært mulig hadde det kanskje vært mulig å knappet inn de seks sekundene han var bak. Når det gjelder Jo og Ivars løp så kunne Jo rapportere at to 30sek bommer ødela løpet, mens Ivar løp et ok sprintløp uten store feil, kun noen små 5-10 sekundsmisser. Med alle innenfor topp10 har vi all grunn til å være fornøyd.
PS: Ulf, broren til Jomann løp inn til en flott 3.plass i M20!

I forkant av lang var det spesielt Ivar som var mest giret. Lang er en distanse han føler seg trygg på, og mestrer bra. Men det ble desverre ikke så bra som Ivar hadde håpet på. Selv om han hadde god fart i beina, så var det ikke alt som stemte helt o-teknisk, og løpet ble ødelagt med 8 minutt bom på 4. post. Men det gikk bedre for Håkon og Jo. Håkon hadde et ok o-teknisk løp og hadde maks 3min bom. Jo hadde enda bedre uttelling. Han sa selv etter løpet at han hadde sjeldent lite bom til tross for en såpass krevende løype, og at det eneste han hadde noe å utsette på var et litt lite bestemt veivalg. Den beste norske i dag ble Eskil Kinneberg, som slo til med sitt livs løp og vant M18.

H17-18 - 9,1 kilometer
1. Eskil Kinneberg, Norway, 1:03:28
2. Pavel Kubat, Czech, 1:04:59
3. Jan Petrzela, Czech, 1:05:40
4. Marius Thrane Ødum, Denmark, 1:05:45
5. Jo Forseth Indgaard, Norway, 1:07:05
6. Robert Merl, Austria, 1:07:55
---
Øvrige norske
9. Håkon Westergård, 1:08:39
12. Martin Vister, 1:09:43
17. Yngve Skogstad, 1:13:17
20. Ivar Lundanes, 1:14:03
 

JECs siste distanse var stafett. Her stilte Norge til start med følgende lagoppstilling: 

Team Norway 1                                       

1 Jo Forseth Indgaard          91  776677

2 Hakon Westergard             91  243807

3 Eskil Kinneberg              92  997959

 Team Norway 2                                      

1 Vetle Ruud Braathen          90  997966

2 Torgeir Norbech              89  997946

3 Ulf Forseth Indgaard         89  890211

 Team Norway 3                                      

1 Martin Vister                91  997958

2 Jonas Juveli                 89  886520

3 Mathias Bjugan               90  900130

Team Norway 4                                      

1 Ivar Lundanes                91  671991

2 Yngve Skogstad               91  997957

3 Gaute Hallan Steiwer         90  239794 - (Syk, og ikke løpbar)

FB hadde som vi ser valgt et ungt og frisk førstelag, uten erfarne ringrever som Ulf og Torgeir. Men for all del, det skulle ikke vise seg å være et bom-uttak. Jo, Eskil og Håkon var i storform og hadde alt å vinne på denne stafetten. 

På førsteetappen åpnet både Ivar og Jo frisk. Jo kom inn som nr.2 og Ivar inn rett bak. På dette stadiet var stafetten helt åpen, og alle de sterke nasjonene som Sveits, Tsjekkia, Danmark og de andre norske lagene hadde mulighet til å stikke av med seieren. 

På andreetappe skulle Håkon ut. Han var som alltid veldig tent før start og var ekstra spent når Jo løp såpass bra. Formen var upåklagelig og selv et litt mislykket rykk kom han inn som lag nr.2 - rett bak store, sterke Torgeir N. Med Eskil og Ulf ut først på sisteetappe måtte jo dette gå veien. Eskil viste seg å være den sterkeste av de to norske, men Eskil måtte se seg forbiløpt av både danskenes Søren Bobach og Sveitsernes Matthias Kyburz. Men bronse er meget sterkt for et så ungt lag i et så godt selskap.

Som en oppsummering kan man si at dette ble en vellykket tysklandstur for oss i Legstrongs. 3 medaljer internasjonalt er vi godt fornøyd med.

Ingen stor dag...

... for oss på Blodslitet. Håkon imponerte, men når 3 av 4 feiler det ikke mye å skryte av.

Jo lå i tet tidlig i løpet, og ledet an på den første runden. På runde nummer 2 skar det seg like før passering, og to minutter bom gjorde at brode Ulf & co, fikk ledelsen de trengte. På den avsluttende langrunden gikk det fort, men langtifra bomfritt, og dermed var det ikke mulig å løpe seg opp i tetkampen igjen. Det hele endte med at det ble løpt til feil sistepost, og dermed ble 6. plassen tapt. 11. plass, nesten fire minutter bak, er ikke stort å være fornøyf med når man har vunnet de tre siste årene.

Håkon derimot har, som eneste Legstrongser, grunn til å være fornøyd. Det åpnet litt trått, og på første passering var han langt bak, men så løsnet det. Andrerunden var bra, og sisterunden sterk. Han ble liggende i den store klyngen, som også Jo var en del av, og var dermed med i kampen om 6. plassen. Dessverre var ikke avslutningen vass nok, og det endte med 9. plass. En meget sterk prestasjon av en 17-åring.

Ivar gjorde alt feil. På førsterunden leste han feil på postbeskrivelsen, og ble nødt til å snu. Dermed forsvant Ulf Forseth Indgaard avgårde. På de to siste rundene ble det bommet mye, og da hjelper det lite at man føler seg pigg. 22. plass, over 8 minutter bak gir strykkarakter.

Mats hadde en tung dag, og mangler tydeligvis kapasiteten til å være med på et slikt kjør som Blodslitet er. Det endte med en skuffende 65. plass, langt unna å få godkjent.

Resultater
Strekktider

---

Selv om selve Blodslitet ikke gikk allverden, gikk tippekonkurransen enda verre. Jo, med sitt lag, ble nummer 42 og Ivar nummer 102, mens Mats sitt lag ikke er å finne på listene. Dermed kan tippekonkurransen trygt kalles en katastrofe for vår del...

Resultater

---

Allerede på fredag står tre av oss igjen på startstreken når JEC går av stabelen i Tyskland. Mer om Jec kan du lese her: http://legstrongs.blogspot.com/2009/09/3x-legstrongs-pa-jec.html

Blodslitet

På lørdag avslutter vi sesongen på nasjonalt plan, når Blodslitet går av stabelen utenfor Fredrikstad. Løpet er finale i Craft-Cupen, og dermed svært viktig, i tillegg til å inneha en enorm prestisje.

Samtlige løpere i teamet stiller til start, og forutsetningene for å løpe bra er gode. Jo jakter sin fjerde strake seier, og er favoritt. Utfordrerne er i første rekke broder Ulf, Mathias Bjugan og Gaute Hallan Steiwer.

Ivar og Håkon har begge kapasitet til å bli blant de ti beste, om de får det til å fungere. Hva Mats kan gjøre er usikkert, men han viste i hvertfall fin form da han ble nummer 6 i 25mannakorten.

Stillingen i Craft Cupen før finalen:
1 Jo Forseth Indgaard - 450
2 Eskil Kinneberg - 360
3 Ivar Lundanes - 350
4 Håkon Jarvis Westergård - 288
5 Martin Vister - 253
6 Yngve Skogstad - 231

21 Mats Nordbrøden - 146

Som vi ser har Jo allerede sikret seg seieren, mens Ivar har en fair sjans til å passere Eskil Kinneberg. Håkon har grepet om 4. plassen, men må passe seg for Martin Vister. Mats ligger ett stykke nedpå, men med et bra løp kan han klatre endel.

---

Blodslitet betyr også tippekonkurranse, og her har både Jo, Ivar og Mats levert lag allerede. I fjor ble Ivar nummer 4, kun tre poeng bak, mens Mats også var høyt oppe. I år skal pallen tapetseres, da vi treffer med favorittene og slår til med jokerne.

Tippekonkurransen.
Arrangørens hjemmeside.

Den store sti for unge o-løpere?

På OPN kan vi nå lese at O-bloggeren Gjermund Glesnes går hardt ut mot Kristiansand og Halden i sin blogg, i innlegget "Den smale sti for unge o-løpere". En del av det som blir skrevet får oss til å reagere. 

Som unge og lovende juniorer føler vi at denne saken angår oss. Ikke at vi er i den tilsiktede aldersgruppen enda, men der vil vi befinne oss om kort tid. Og da er det vi som står foran veivalget som her blir omtalt. Skal man satse videre for fullt eller ikke, og ikke minst hvor?

For det første må man bestemme seg for en ting. Vil man prøve å bli best, eller bare være med for gøy, og hva er viktigst, orientering eller studier?   Dersom man har seriøse ambisjoner om å bli best, og er villig til å satse 110% på orientering, må man ta et valg basert på dette.

Gjermund Glesnes skriver at ”Det har fått bre seg en misforståelse i O-Norge om at man må dra til Halden eller Kristiansand for virkelig å bli god i orientering.” Selvsagt må man ikke flytte til Halden eller Kristiansand for å ta steget opp i verdenstoppen. Sannheten er at i disse to klubbene har det gjennom mange år blitt jobbet med å skape et profesjonelt miljø tilpasset for hardtsatsende o-løpere, noe som er fullt mulig for andre klubber også. Så ikke skyld på Halden eller Kristiansand for at andre klubber ikke har greid å få til noe lignende.

Det er f. eks. fullt mulig å bli verdens beste o-løper med adresse Trondheim. Det blir bare vanskeligere. Snøfrie vintere er utelukkende positivt for o-løpere. Kort avstand til annerledes terreng i Sverige og Danmark, fra henholdsvis Halden og Kristiansand, er heller ikke dumt. Selvsagt er det ikke slik at det kun er i disse to byene man har muligheten til å utvikle seg i. Det er mange snøfrie byer i Norge, men der har ikke noen greid å skape et miljø som er tilpasset toppidrettssatsing. F. eks. har Bergen, Stavanger, Larvik, Tønsberg og Fredrikstad tilnærmet det samme klimaet som i Halden og Kristiansand, men her har det ikke blitt jobbet like godt som i Halden og Kristiansand, og dermed er ikke toppidrettsmiljøet etablert.

Selv om snøfrie vintere er en fordel, er det fullt mulig å skape et miljø som kan løfte frem løpere uten de beste klimatiske forutsetningene. Se f. eks. på hva som er blitt gjort i Levanger. Takket være en gjeng engasjerte ressurspersoner har det blitt skapt ett miljø der både topp og bredde får utfolde seg.

Miljøet i Trondheim er også bra, med NTNUI og Wing i spissen. De to siste sesongene har f. eks. Carl Waaler Kaas tatt steget opp i verdenseliten med base i Trondheim. I tillegg tilhører Øystein Kvaal Østerbø og Lars Skjeset norgeseliten. Det viser at det er mulig, og det bør inspirere de som velger å flytte til Trondheim. Men hvis vi ser litt bak det faktum at tre av Norges beste løpere de siste årene holder til i Trondheim, ser vi at de to sistnevnte først og fremst har resultater fra sprint. Den o-tekniske stabiliteten er ikke på topp, og det er lett å skylde på det faktum at Trondheim ikke er egnet til o-teknisk trening mellom desember og mars.

Carl Waaler Kaas har tatt steget opp i verdenseliten med Trondheim som bosted.

Faktum er at svært mange unge o-løpere velger å flytte til Trondheim, men hvor mange av disse brenner virkelig for å satse helhjertet på orientering? Jeg mistenker at de aller fleste som flytter til Trondheim for å studere prioriterer studiene, og det sosiale, fremfor en skikkelig satsing. Er det da riktig å kritisere Halden og Kristiansand for å fremstå som de beste stedene for de som virkelig vil?

Miljøet i Trondheim er heldigvis så bra at så å si samtlige o-løpere som flytter dit for å studere, fortsatt løper orientering når de er ferdige med studiene. Riktignok er det ikke så mange som blir ordentlige toppløpere, men det er fullt mulig. Vi har også registrert at flere løpere, gjerne fra småklubber, som ikke gjør seg særlig synlig på resultatlistene får seg et løft etter å ha kommet til et større miljø. Ett glimrende eksempel er Vegard Bruun Saga fra Skien, som nå løper for NTNUI og ble nummer 5 under årets Natt-NM.

I blogginnlegget som Gjermund Glesnes har skrevet konkluderer han med at: ”For hver unge, hardtsatsende landslagsfyr som drar til Halden, øker fristelsen til å trappe ned for resten.”
Vi vil heller si at for hver hardtsatsende o-løper (ikke nødvendigvis landslagsløper) som drar til Halden eller Kristiansand, er dette en ting som skjer pga at det er her det beste tilbudet for de som ønsker å bli gode finnes. Og et slikt tilbud tar tid å bygge opp...

Derfor mener vi at Gjermund Glesnes presterer tilnærmet skivebom. Videre kan vi lese at: ”Halden er en liten drittby med stort rånermiljø og karrieremuligheter innenfor tollvesenet. Kristiansand er litt større, men ærlig talt: Hvor mange sosialt kompetente, mentalt friske 20-åringer har egentlig lyst til å bo der?”
Med en slik kommentar bør det være vanskelig å bli tatt seriøst. Hvis Gjermund Glesnes mener Halden er en liten drittby, mistenker jeg at han ikke har satt sin fot i byen. Halden er da en rimelig fin by, og er ikke noe mer drittby enn Oslo. I Halden finner man alt en o-løper trenger. Det er gode kart, o-teknisk krevende terreng, et sosialt og profesjonelt miljø der klubben Halden Skiklubb står sammen som en sterk enhet, med topp og bredde hånd i hånd. Også på det utenomsportslige er Halden en by som tilfredsstiller det en satsende o-løper trenger for å koble av. Her har man både cafeér(som Glesnes tydeligvis er en stor fan av), videosjapper og kebabsjappe om man skulle ønske det. Og selvsagt også kino…

Er dette en drittby?

Som et siste punkt i Glesnes sitt blogginnlegg vil vi nevne angrepet på Kenneth Buch, antagelig den mest suksessrike i Norge de siste 5-6 årene. Under Kenneth Buch ble Norge overlegne på juniornivå, og det er ingen hemmelighet at Kenneth har vært en svært viktig brikke i utviklingen til Norges beste mannlige o-løper i år, Olav Lundanes. For å få topputøvere trenger man ett miljø der treningene inneholder høy kvalitet og drives seriøst. Så kan man ha det moro og kose seg utenom treningen. Det er nettopp dette Kenneth representerer, og dermed er han en tilnærmet perfekt o-trener. Enhver klubb trenger en sosial og engasjert trener som vet hva som skal til, og som virkelig brenner for det han driver med.

 

”O-bloggeren påstår også at orienteringssatsing fortoner seg særere og særere. Den suksessrike treneren Kenneth Buch tilskrives indirekte skyld i dette. Kanskje ville situasjonen bli bedre hvis norske o-trenere sluttet å kjempe for sin egen prestisje, og derfor sluttet å late som at en ansatt trener er nødvendig for at løperne skal få fremgang, påpeker Glesnes.”

Det er ikke nødvendig med en ansatt trener for at løpere skal få fremgang. Hele trenerprossessen er satt i gang i disse to klubbene for at løperne skal få et bedre tilbud og en mer kreativ treningshverdag, og igjen... dette er fullt mulig å gjøre andre steder, men det tar
tid, akkurat som det har gjort i både Halden og Kristiansand. 

Kenneth Buch sammen med Olav Lundanes, Morten Westegård og Magne Dæhlie, tre unge o-løpere som har flyttet til Halden for å satse. Er det ikke nettopp disse Gjermund Glesnes angriper? 

Den viktigste årsaken til at toppløpere er nettopp toppløpere er ikke bosted eller klubbtilhørighet. Det viktigste er den jobben utøverne legger ned i treningsarbeidet, kombinert med talent. Det er med andre ord fullt mulig å bli god, enten du bor i Halden, Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Ås, Levanger, Førde eller på Toten. Men selvsagt hjelper det å har tilgang til terreng nesten året rundt, og ikke minst et miljø du trives i og som legger til rette for satsing.

Avslutningsvis vil vi bare si at det sikkert er mange som først vil si seg enig i det Gjermund Glesnes skriver, men vi må innrømme at vi ikke helt ser hvorfor Halden eller Kristiansand skal ha skylden for at antall o-løpere på seniornivå minker. Vi må innse realitetene, og skjønne at orientering som idrett ikke er så attraktiv som vi kanskje tror. De siste årene har vi sett at lovende løpere velger bort o-satsingen til fordel for andre, og mer attraktive idretter som langrenn og skiskyting. Det ligger ikke mye penger i idretten vår, og dermed er det også rimelig enkelt å velge studier fremfor trening, om man ikke helt har troen på at man kan nå helt opp.

I stedet for å angripe Halden og Kristiansand som har skapt gode miljøer for satsing, bør man kanskje heller se på hva de har gjort, for så å lære av de som har fått det til?

Ærbødigst hilsen Mats Nordbrøden og Ivar Lundanes.

Helgen som var og helgen som kommer...

Siden Mats slo til med seier i KM-natt har det skjedd endel, omtrent som vanlig. Håkon og Ivar har fått utfolde seg i favorittkonkurransene Stoltzekleiven Opp og Fjellgeita, mens Mats leverte et løp litt under middels på KM-Mellom.

Stoltzekleiven Opp
På Stoltzekleiven hadde Håkon endel å følge opp, etter fjorårets supertid, og under svært tunge forhold løp han inn til tiden 9.19, 9 sekunder dårligere enn fjoråret. Mens han i fjor ble nummer 9, ble han i år nummer 6 totalt. Avstanden opp til vinner Joel Dyrhovden var på 34 sekunder, mens det var 30 sekunder opp til storebror Morten, som var eneste Jarvis som fikk hederlig omtale på OPN.

Bilde: www.stoltzen.no

Her ser vi Håkon i fint driv oppover, med det grå og triste Bergens-været i bakgrunnen. Som vi ser er det Inov-8 som var Håkons skovalg, og det var nok lurt for å få skikkelig grep på det sleipe føret.

Resultater Stoltzekleiven Opp.
Statistikk Stoltzen - Håkon.

Fjellgeita
Ivar løp forrige søndag Fjellgeita, og leverte et solid løp. De 10,8 kilometerne ble tilbakelagt på 76 minutter, og det holdt til nok en suveren seier. Dermed står Ivar med fire strake, men det er fortsatt mangelvare på storløpere fra alle landets kanter. Ivar selv var brukbart fornøyd med løpet, da han ikke hadde mer tidstap enn 2-2 1/2 minutt. Noe som i aller høyeste grad er akseptabelt på en langdistanse.

Ivar vant Fjellgeita for fjerde gang, på like mange forsøk.

På arrangøren Emblem ILs hjemmeside kan vi lese følgende i saken om årets løp:
"Ivar Lundanes tok sin 4de strake seier med en tid vi tror nesten ingen i landet hadde slått. 7:19 pr kilometer med overvann i myrene og flomstore bekker sier sitt når det samtidig var omlag 350 høydemeter å forsere."

Resultater Fjellgeita.
RouteGadget (med Ivars veivalg)

En liten video fra Fjellgeita kan lastes ned her.

NM Terrengløp
Denne helgen skal Jo sørover, til Ullensaker for å løpe NM Terrengløp. Han stiller som en sterk outsider i juniorklassen, en klasse der flere o-løpere stiller. Kjente navn som Martin Vister, Simen Haugerud, Jan Andreas Edstrøm, Rasmus Korvald Skaare og Vegard Ølstad finner vi på startlisten. Normalt bør Jo kunne slå alle disse rimelig greit, men hvordan han ligger an i forhold til spesialistene er usikkert. 

Siden Sondre Norstad Moen, en naturlig storfavoritt, stiller i seniorklassen kan det bli åpent. Favoritt i klassen er nok dermed Henrik Ingebrigtsen, fra Sandnes, som tidligere i høst vant 3000 meter under UM rimelig enkelt. 

Løypen som skal løpes er på cirka 6 kilometer, og tydeligvis uten særlig kupering. 

Terreng-NMs hjemmeside.

Jo avslutter forøvrig helgen med Tunevannet Rundt i Sarpsborg på søndag. Da skal det løpes 15 kilometer fellesstart, en øvelse som passer Jo svært godt, og er en fin generalprøve før Blodslitet.

Tunevannet Rundt.

KM-natt Østfold 2009

Igår, 25. September 2009, arrangerte OK Moss KM-natt for Østfold.
Det ble arrangert på samme sted som Lørdagskjappen 09, som sikkert mange kjenner til. Med nokså flatt terreng med mye detaljer, er dette et av de beste terrengene OK Moss har å by på. (bortsett fra Lørdagskjappen 07)

I H17-18 ble det seier til Legstrongsløper Mats, etterfulgt av Trøskens lille sønn, Daniel Oliversen, og med Martin Vister på tredje.

Det var et løp med mye bom hos de startende i klassen, noe seierherren hadde klart færrest av.
Selvom det ble oppimot 3 min tidstap, må man si seg fornøyd med resten av løpet som var meget kontrollert og sikkert.



Resultater finner dere her
Kart:

(Trykk på kartet for full størrelse)

Med en dårlig penn og en far som enda ikke lar meg kjøpe GPS-klokke kan det være litt vanskelig å se veivalg, men det er bare å prøve...

28. august 2010...

... skal det løpes fort i Sørreisa. Da står NM Ultralang på programmet, i et terreng som best kan beskrives med bilder:

Lettløpt fjellterreng med god sikt er uten tvil en favoritt blant oss, og utifra terrengbildene som foreløpig er lagt ut på mesterskapets hjemmeside er det bare en ting å si: Jo-terreng!

Så krysser vi fingrene og håper det ikke blir nedover i skråli på slutten...

3x Legstrongs på JEC

I slutten av oktober, helgen etter Blodslitet, løpes JEC (Junior European Cup) i Tyskland. JEC blir årets siste storløp, og Legstrongs satser på en bra sesongavslutning. Etter en bra sesong, har både Jo, Ivar og Håkon løpt seg inn på det norske laget, og dermed utgjør vi halvparten av 17-18laget. Løpene arrangeres noen mil utenfor Dresden, på grensen mot Tsjekkia.

Fredag 23. oktober braker det løs med sprint, i urbant område med by, park og litt skog. 
Lørdag skal det løpes langdistanse, i samme område som det ble arrangert verdenscup i 2004. Det gamle kartet kan man se her.
Søndag avslutter man med stafett, på samme kart. Her er det kun en juniorklasse, mens det inviduelt blir løpt i 17-18 og 19-20. Her blir det med andre ord tøff matching mot de eldsta gutta.

Selv om JEC i seg selv ikke er et superviktig mesterskap man legger sesongen opp etter, er det en fin mulighet for å høste internasjonal erfaring. Derfor skal tilnærmet toppform tynes ut, og hodet innstilles på å prestere, slik at man kan få med seg en god følelse inn mot vinteren.

Det norske laget i H17-18:
Jo Forseth Indgaard, Frol
Eskil Kinneberg, Raumar
Ivar Lundanes, Frol
Yngve Skogstad, Mo
Martin Vister, Indre Østfold
Håkon Westergård, Varegg

Reserver:
Hans Petter Mathisen, Porsgrunn
Mathias S Lillevold, Kolbotn&Skimt

JECs hjemmeside.
Orientering.no om JEC.

Tour de Trondheim

Jo har løpt Tour de Trondheim i helgen, og har gjort det brukbart. På fredagens sprint endte han på 2. plass, kun 10 sek bak Øystein Kvaal Østerbø. Lørdag fulgte han opp med 6. plass på langdistanse, litt under tre minutter bak vinner Chris Forne fra Wing og New Zealand. Touren ble avsluttet med jaktstart, men her bommet Jo seg bort på førstepost, og Chris Forne forsvant avgårde. Utover løp Jo seg opp på andreplass, og det ble også sluttresultatet.

Resultat Sprint
Resultat Lang
Resultat Mellom(jaktstart)

GPS Lang
GPS Mellom

NM-Uka

NM-UKA 2009

Årets NM ble arrangert i Holtålen i Sør-Trøndelag, av Ålen IL, Haltdalen IL og OK Fjell, og kan kort oppsummeres som et vellykket arrangement. All honnør til arrangøren, som laget et bra NM.

NMs-hjemmeside: o-nm2009.no 

NM Lang:
Årets mest prestisjefulle NM, og som ventet ble Jo en hard nøtt å knekke. Han er en mann for de store anledninger, og slo til med et superløp. Med beste strekktid på de syv første strekkene satte han standarden, og utklasset samtlige konkurrenter. På 15 strekk var han best på 10, og med kun 2 minutter bom på den åttende posten, sikret han seg gullet med soleklar margin. Avstanden ble faktisk på over fem minutter, omtrent som på HL i 2006...

Håkon har hatt en ujevn sesong, men ankom årets NM i bra form. Han åpnet bra, og var, sammen med Yngve Skogstad, den som var nærmest Jo underveis. Med en stor bom på meldeposten, der han la igjen nesten tre minutter. Med en glimrende avslutning på de siste fire postene, samtidig som flere andre misset, løp han inn til andreplass, og dermed første medalje i Junior-NM. 

Ivar åpnet dårlig, med bom før første melde. Fulgte så opp med en kjempebom på langstrekket og ble tatt igjen av Eskil Kinneberg. De to løp sammen inn, men ikke spesielt bra. Det ble mye rot og tull, og med kun ett skikkelig bra strekk ende Ivar som nummer 8, hele åtte minutter bak.

Mats hadde ingen toppdag, og endte som nummer 17. Den første delen av løpet var langtifra bra, men det løsnet litt etterhvert, og han løp endel brukbare strekk. Ingenting å hoppe i taket for, men greit nok.

Håkon, Jo og Morten Saue på pallen.
Bilde: o-nm2009.no

Resultat.
Strekktider.
Reportasje i Trønder-Avisa.

 

 

NM Mellom:
Etter en meget skuffende langdistanse var Ivar lysten på å revansjere seg. Mellomdistanse er greit for en med 1:15000-skrekk, og Ivar har vist før at han behersker mellom før. Planen før løpet var å kjøre sikkert, da det virket å være ganske vanskelig.  Første delen av løpet var bra, men like før passering kom han for langt ned i lien, og tapte 15-20 sekunder. 
Den siste runden, i et grønt og krevende område, ble avgjørende, og her lønte det seg å kjøre sikkert. Ivar gjorde to mindre feil, men tapte under 30 sekunder på det. Inn mot mål kom han i til ny ledertid, en tid som stod i mot konkurrentene, og Ivar vant sitt første individuelle NM-gull.

Håkon åpnet bra, og lå i tet lenge. Han tok sjanser, og dro på der det var mulig. På arenapassering lå han omtrent halvminuttet foran Ivar, men han greide ikke å justere ned farten inn i det vanskelige området. Det resulterte i i bom, bom og bom. På fire poster kastet han bort nærmere tre minutter, og dermed forsvant medaljesjansene. Men han avsluttet sterkt, og løp seg opp fra 9. plass til 5. plass. Dermed ble det nok en god plassering for den lovende bergenseren.

Mats, som normalt skal være best på mellom, hadde nok engang en dag under pari. Underveis greide han ikke matche farten til de beste, og da har man ikke råd til å misse 30-45 sekunder på flere poster. Dermed ble det nok engang en plassering like utenfor topp ti, da han endte som nummer 13. Potensialet er der. Det vet alle som husker Lørdagskjappen07. 

Jo hadde en dårlig dag teknisk, og selv om han løp styggfort som vanlig, hjelper ikke det når man kaster bort minutter underveis. Fire minutter bom på den 5. posten ble fire for mye, og dermed var løpet ødelagt. Selv med to minutter bom på den siste runden løp Jo seg opp fra 42. plass til 15. plass. 

Hans Petter Mathiesen, Ivar og Mathias Lillevold på pallen.
Bilde: o-nm2009.no

Resultater.
Strekktider.
Reportasje i Trønder-Avisa.

 

 

NM Stafett senior:

Etter to gode dager individuelt stod stafett på programmet, med optimistiske Legstrongs-gutter på start. Jo og Ivar hadde fjorårets sølvmedalje å følge opp, men i år kom baksmellen. 

Håkon og Jo løp første etappe. Mens Håkon lenge hang veldig bra med, misset Jo i starten, og passerte arena 8 minutter bak. Håkon løp derimot veldig bra, og på siste meldepost var han i den store gruppen bak Emil Wingstedt. Dessverre misset han grovt på slutten, og tapte 3 minutter. Dermed løp han inn som nummer 21, noe som absolutt er godkjent. Varegg ble dessverre disket på siste etappe, men Håkon gjorde en god jobb.
Jo derimot hadde en tvers igjennom dårlig dag. Han bommet mye, og kroppen var tung. Inn til veksling var han over femten minutter bak, rundt nummer 60.

Ivar løp 2. etappe, men sammen med teten forsvant det meste av gnist og motivasjon. Dermed ble det som en vanlig treningsøkt, og det gikk omtrent greit. Han løp opp endel plasser, med 18. beste etappetid, men tapte fire minutter til teten. Håvard Vassenden løp Frols lag opp på 29. plass, og dermed ble det akkurat premie. Og samtidig ble Verdal og Skøynar slått...

Mats løp siste etappe for Haldens femtelag, og gikk ut som nummer 36, like foran Frol. Han hadde ingen god dag, tapte endel tid og endel plasser, og løp laget inn til 42. plass. Ikke noe spesielt godt NM for Mats sin del.

NTNUI, Halden og Wing på pallen.
Bilde: o-nm2009.no

Resultater.

 

 

Oppsummering:

Med to gull og en sølvmedalje individuelt ble det et bra mesterskap for oss. Spesielt Håkon imponerte med medalje, podiumsplass og solid stafettetappe, og med solid poengfangst klatret han til 4. plass i CraftCupen. Jo vant lang overlegent, men leverte ikke varene i de to andre løpene. Ivar vant mellom, men var ikke mye å snakke om ellers, og Mats slo ikke gjennom nå heller. Kort oppsummert ble det levert litt for ustabilt av de to som har vært mest stabile i år, men med individuelle NM-gull kan både Jo og Ivar gå med hevet hode. 

NM-Helg

I helgen løp vi NM Sprint i Brevik og Junior NM-stafett på kartet Jarseng utenfor Porsgrunn. En helg vi alle hadde store forventninger til, da vi stort sett leverer bra når det kjempes om medaljer.

Sprint-kvalikken:
Her var vi godt fordelt med Ivar i heat 1, Håkon i heat 2, og dermed Jo og Mats i heat 3. Sprinten startet med ca. 5 minutters skog, før et langstrekk ned i byen, der avslutningen gikk, ventet. Klassen var delt i tre heat, der de ti beste fra hvert heat gikk til finalen.

Ivar har de siste dagene slitt med forkjølelse, og var etter eget utsagn langtifra sikker på at kroppen ville lystre før start. Etter en bra åpning i skogen ledet han, men et elendig gjennomført langstrekk og en bom på 30 sekunder på posten etter, ble han tatt igjen av Martin Vister. De to løp sammen inn, med Ivar i kommandoen de siste fem postene. Martin vant heatet, mens Ivar kun ble nummer 7.

Håkon åpnet bra, men fikk store problemer i siste del av skogen. Han bommet nesten to minutter, og var på et tidspunkt nede på syttende plass. En bra avslutning, med suveren bestetid på langstrekket, gjorde at Håkon ble nummer 4, og dermed sikret et bra utgangspunkt før finalen.

I heat tre ble det også dramatisk, da Jo hadde store problemer i starten. I skogen ble det bom, og etter et elendig langstrekk var han nesten hentet med to minutter av Mathias Nalum Olsen. Med en solid avslutning, der han med 4 strake bestetider, løp han seg opp fra 11. plass til 4. plass.
Mats løp stabilt, og sikkert, og lå lenge godt plassert langt fremme. En svak avslutning gjorde derimot at han endte på 10. plass, kun fem sekunder fra å ryke ut. Men han hadde sekundene på sin side, og dermed var alle fire i finalen.

Resultat heat 1
Resultat heat 2
Resultat heat 3

Sprint finale:
Mats løp ut som førstemann av våre, på startnummer 3. Han leverte et tvers igjennom solid løp, der han unngikk store feil. Underveis ble kun små sekunder kastet bort på enkelte mindre gode veivalg, pluss litt nøling inn i enkelte poster. Etter en relativt svak sesong så langt, var det utelukkende positivt med en slik opptur. Syvendeplass var ny bestenotering, både i Craftcupen og i NM-sammenheng.
Om løpet, og ny bestenotering hadde Mats følgende å si:
"Følte meg konsentrert før løpet, og hadde en plan. Tross noe tidstap skal jeg ikke klage, da jeg hadde nokså lette bein også. Dessuten skadet det ikke at jeg underveis leste kartet, og fikk med meg alle postene"

En konsentrert Mats på vei mot passering.

Ivar var nestemann ut, og etter å ha fått blåst ut litt i kvalliken, var kroppen betydelig bedre nå. En kontrollert åpning, der han tapte noen sekunder på tre mindre vellykkede veivalg, passerte han arena i tet. Tiden var riktignok ikke sterk nok til å holde ut finalefeltet. Den siste delen av løypen ble derimot gjennomført veldig bra, der kun litt nøling ut av tolvteplass og et dårlig veivalg til siste kan regnes som tidstap. Dermed kom han inn til suveren ledertid. En tid som stod seg helt til Eskil Kinneberg kom inn, og dermed endte det med en litt overraskende 2. plass, og dermed sølvmedalje. Forøvrig Ivars tredje andreplass i Norgescupen i år.
Om løpet, og årets andre NM-medalje hadde Ivar følgende å si:
"Jeg har ikke gjort noen store feil, og det er det viktigste. Farten var brukbar, selv om jeg ikke føler meg mer enn 85%. Sprint er ikke min favorittdistanse, men NM-medaljer smaker alltid godt."

Ivar på vei mot passering.

Håkon var tredjemann ut fra start, og med 2. plassen fra sprinten i Haugesund, jaktet han en topplassering. Åpningen var absolutt brukbar, men ikke noe mer enn det. På passering var han 8 sekunder bak Ivar, og hadde dermed et bra utgangspunkt før den siste runden. Her løp han veldig bra lenge, og før det siste langstrekket var han bare tre sekunder bak Ivar. Dessverre gjorde han et mildt sagt dårlig veivalg her, og da hjalp det ikke stort med en bra avslutning. Inn som andremann, og dermed endte det med en litt sur fjerdeplass.

Kommentar til løpet:
"En meget krevende sprint som favoriserte de mest o-tekniske med tanke på veivalg. Det var veivalgsmuligheter stort sett hele tiden, og man måtte være på hugget absolutt hele tiden.. Noe som jeg ikke var, og fikk dermed enkelte veivalgsmiss."

Håkon underveis i løpet.

Som sistemann av oss, og som storfavoritt startet Jo på nummeret etter Håkon. Åpningen var bra, og han passerte arena i klar ledelse, 22 sekunder foran Ivar. Dessverre gikk han på en smell på neste post, da han så 12 og 13. post som et langt strekk, og dermed dro ut på en lang venstrevariant. Dette oppdaget han heldigvis i tide, og begrenset tidstapet til 40 sekunder. Dermed var han kommet på defensiven, og leverte nok en miss på vei til 13. post. De to strekkene koste over minuttet, men takket være en glimrende avslutning, der han leverte åtte bestetider på de ni siste strekkene, snek han seg inn såvidt foran Håkon. Dermed ble det 3. plass, og bronse, i år også på NM Sprint.

Jo på vei, i feil retning, mot den beryktede 12. posten.

Eskil Kinneberg leverte et solid løp, var med i front hele tiden, og gjorde få feil. Dermed sikret han seg årets andre NM-gull, og økte dermed forspranget ned til Ivar i Norgescupen. Jo leder fortsatt suverent, mens Håkon nå har klatret til sjetteplass. Interessant var det at hele 10 av 30 løpere i 17-18 finalen ble diskvalifisert, og blant de finner vi Martin Vister. Martin kom inn til suveren bestetid, og tok seg god tid til å feire på oppløpet, men endte opp i rød sone. Det lønner seg, som Mats sier, å se alle postene på kartet...

Pallen i H17-18. Ivar, Eskil og Jo.

H17-18 A Finale 
1, Eskil Kinneberg, Raumar OL 16:10
2, Ivar Lundanes, Frol IL 16:28
3, Jo Forseth Indgaard, Frol IL 16:41
4, Håkon Westergård, Varegg Fleridrett 16:44
5, Mathias Nalum Olsen, Larvik OK 17:01
6, Simen Aamodt, Sandnes IL (Rogaland) 17:25
7, Mats Nordbrøden, Halden SK 17:29

Her kan du se Ivars veivalg, hvor vi har fått lagt inn endel av JO, Mats og Håkon sine også:

Resultater.

Junior Stafett:
Etter fjorårets seier var Frol, med Jo og Ivar, favoritter før stafetten. Men flere gode lag, med Lillomarka og Raumar i spissen, var lystne på gull. Mats løp på Haldens førstelag og Håkon for Vareggs.

Jo og Håkon løp førsteetappe, og de lå tidvis sammen i skogen. Dessverre bommet de begge ganske mye, og selv om farten var stor kom de litt på etterskudd. På den siste sløyfen fikk Jo også en kvist gjennom skoen, men heldigvis hemmet det han ikke mye. Dermed kom de to sammen inn, som syvende- og åttendemann, rundt 1.20 etter ledende Lillomarka. Halden, og Hallvard Nordbrøden hadde en tung dag, og tapte 5.44. 

Jo i tet ut fra start. Dessverre greide ikke Jo å kopiere de to foregående årene, med seier på førsteetappen...

Dermed fikk både Ivar og Mats et annet utgangspunkt enn ønskelig. Lillomarka hadde festet grepet, med å hekte av samtlige favorittlag, og det med det antatt svakeste kortet. Ivar åpnet rufsete, og gjorde en rekke mindre feil på den første runden. På den andre runden bommet han 1 1/2 minutt på en post, og gjorde enda en feil. Selv om avslutningen var brukbar hadde han tapt tre minutter til Lillomarka, og Ulf Forseth Indgaard fikk en i overkant tøff oppgave på sisteetappe. Med 4. beste etappetid løp Ivar opp fra syvende til fjerdeplass.
Mats løp på det jevne. Han gjorde endel mindre feil, men ingen skikkelige brølere. Også han tapte overraskende mye i starten, mens avslutningen var bedre. Han hadde 8. beste etappetid, knapt minuttet dårligere enn Ivar, og løp Halden opp fra 21. plass til 12. plass.

Ulf Forseth Indgaard løp glimrende, og sikret 2. plass for Frol. Avstanden opp til Lillomarka var 1.46, og dermed kan man trekke konklusjonen at dersom enten Ivar eller Jo hadde løpt bra, i stedet for svakt, kunne Frol ha vunnet. Halden endte på på 7. plass, etter en grei etappe av Morten Westergård, mens Varegg ble nummer 17, etter at Magnus Rogne Halland og Lasse Solheim løp de to siste.

Lillomarka hadde all grunn til å være fornøyde, mens Frol-løperne ikke akkurat føler det samme.

Resultater.

Kort oppsummert kan man si at ingen av oss leverte gode løp på søndag, selv om Håkon og Mats får godkjent. Lillomarka var gode denne dagen, og da hjelper det ikke å rote bort tid i massevis i postarbeidet. Her må det skjerpings til før NM-uka, for der regner vi med å slå til for fullt.

MATS ER GOD OG TREFFER POSTENE

VI ANDRE HAR FLAKS

nøtter er for folk med en nøtt

MATS ER UT(når man helst bør være det - for en gangs skyld)

- heia de som bommer!

Sommer09

Etter to måneders skrivevansker er det på tide å få fingeren ut, og oppdatere litt.

Jukola (15-16. juni)
Jo løp glimrende på førsteetappe, og viste Frode Balchen at det var en stygg feil å vrake han fra NOM-stafetten. Det er ikke ofte attenåringer kommer inn i tetgruppen, men Jo løp glimrende og vekslet som sjettemann, kun 24 sekunder bak.

Jo i tet utifra start.

Håkon og Mats løp hver sin tredjeetappe, for henholdsvis Varegg og Halden 3. Duellen de to imellom ble vunnet rimelig overlegent av Håkon, da han hadde over 12 minutter bedre etappetid enn Mats. Håkon hadde 175te beste etappetid, mens Mats hadde 423.

Ivar hadde vært syk, og ble flyttet fra 2. etappe til 6.etappe. Det gikk så som så, og uten fart og med litt småbom hadde han 108ende beste etappetid. 

Frol ble nummer 91, etter å ha satt sitt preg på stafetten et stykke ut på långa. Varegg ble 339, mens Halden 3 ble disket.

NOFs sommerleir (21-25. juni)
Mats og Håkon var før O-festivalen en ukes tid i Mysen på NOFs sommerleir. Her stod det mye o-teknisk trening og sosiale aktiviteter på programmet. Dessverre skadet Håkon seg relativt stygt, da han hoppet ned en skrent tidlig på samlingen. Dermed var det bare Mats som fikk med seg alt av treninger. Men skaden la ingen demper på Håkons humør, og han fikk i det minste maks ut av det sosiale.

O-festivalen (26-28. juni)
På mellomdistansen var det litt så som så. Ivar ble bestemann på tredjeplass etter et greit løp. Mats løp også brukbart og ble nummer 10 i en usedvanlig jevn 17-18klasse. Jo hadde på sin side store problemer underveis, og endte på 13. plass. Håkon slet fortsatt med beina, og ble nødt til å tilbringe dagen på samlingsplass.

Etter mellomdistansen stod jaktstart på programmet, og det er normalt noe vi trives med. Men denne gang hadde Jo dårlig utgangspunkt og Ivar skulle ta det rolig for å ikke gå ned i kjelleren før EYOC. Jo løp tidvis brukbart, men gjorde endel feil underveis. Likevel løp han seg opp til en brukbar fjerdeplass. Ivar løp jevnt rolig gjennom hele løpet, og tapte mye tid i varmen. Det endte med niendeplass.  Mats brøt.

På stafetten var det tid for å heve seg, og Jo åpnet bra. Han kom inn som nummer 8, under tre minutter bak teten. Foran var det hverken andre juniorer eller andre nordmenn, så det var i aller høyeste grad godkjent. Ivar løp neste etappe, og leverte en godkjent prestasjon. Med ellevte beste etappetid vekslet han som nummer 10, og dermed var Frol nummer fire blant norske lag etter to etapper. Øystein Haug og Johan Bjørnaas løp de to siste etappene for Frol, som endte på 14. plass. Mats løp siste for Haldens andrelag som ble nummer 25. Han hadde ingen god dag i skogen, og leverte et under middels løp.

Resultater.

EYOC (3-5. juli)
Som en av to Legstrongs-gutter på landslagsoppdrag i år løp Ivar ungdoms-EM i Serbia i begynnelsen av juli. Her stod lang, stafett og sprint på programmet, og etter noen dagers høydetilvenning på Valdresflya, sammen med resten av guttelaget, var Ivar optimistisk i forkant av mesterskapet.

På langdistansen, som på forhånd ble ansett for å være beste medaljesjanse, ble det en nesten godkjent åttendeplass. Løpet var ikke dårlig, men heller ikke noe mer en ok. Teknisk ble det også gjort endel feil, blant annet på to av tre langstrekk. Dermed ble resultatet like utenfor podiet, og ca. 2.30 bak sølv, og det dobbelte bak den østerrikske vinneren Robert Merl.

Men 18 (96) 8.2 km 415 m 22 C
1 72 Robert Merl AUT Austria 1:00:25 0:00
2 92 Mate Baumholczer HUN Hungary 1:02:52 2:27
3 29 Felix Haller SUI Switzerland 1:02:53 2:28
4 91 Antonio Martinez Pérez ESP Spain 1:03:57 3:32
5 61 Rafal Podzinski POL Poland 1:04:03 3:38
6 62 Daniel Wolf CZE Czech Rep. 1:04:21 3:56
7 73 Andreas Boesen DEN Denmark 1:05:16 4:51
8 56 Ivar Lundanes NOR Norway 1:05:23 4:58
9 75 Franz Cruse GER Germany 1:05:56 5:31
10 47 Dmitry Danilchenkov RUS Russia 1:06:15 5:50

Før start på langdistansen

Etter langdistansen var det stafett, og som beste nordmann på lang var Ivar selvskreven på laget. På bakgrunn av tidligere prestasjoner og eget ønske fikk han løpe 2. etappe, mens Yngve Skogstad og Martin Vister løp de to andre.
Yngve åpnet bra på førsteetappe, og var lenge med i teten. Midtveis bommet han 2 1/2 minutt, og kom inn til veksling som 13ende mann,  3.20 bak.
Ivar åpnet kontrollert, og fant flyten. Utover ble farten økt gradvis, uten at det gikk utover det o-tekniske. Løpere ble passert, og underveis var det til tider lange tog med andre løpere i rygg. Inn mot passering var det derimot bare tyskeren som var med, men også han fikk problemer. Et tilnærmet perfekt løp fikk en liten ripe da Ivar bommet 35 sekunder på nest siste post, men selv med den feilen kom Ivar fortsatt inn alene i tet, 20 sekunder foran Sveits på andre og nesten minuttet til Estland på tredje. Beste etappetid med 2.12, og klatring fra 13. plass til ledelse, var et tegn på at Ivar virkelig har fått dreisen på stafettløping som junior.
Dessverre bommet Martin bort alle muligheter til medalje på 1. post, da han tapte over 13 minutter. Dermed ble det en utrolig skuffende 12. plass, nesten 19 minutter bak vinnerlaget Tsjekkia.

Som siste øvelse stod sprint på programmet. Normalt ingen god øvelse for Ivar, men siden det antakeligvis var skikkelig skogsprint kunne alt skje. Skogsprint var det i aller høyeste grad, og Ivars skovalg med Supra Spikes, med 15mm spikes foran, var trolig et glimrende alternativ. 
Som sist startende av de antatt beste lå alt til rette for et godt løp. Åpningen var brukbar, men like før passering ble det rett og slett en skikkelig bom. 40 sekunder ble lagt igjen, og mulighetene for medalje forsvant. Likevel ble det en god plassering, etter en sterk avslutning.

Men 18 (96) 1.9 km 60 m 19 C
1 91 Antonio Martinez Pérez ESP Spain 10:49 0:00
2 73 Andreas Boesen DEN Denmark 10:59 0:10
3 87 Jirí Necas CZE Czech Rep. 11:15 0:26
4 78 Patrik Wägeli SUI Switzerland 11:16 0:27
5 93 Raivo Kivlenieks LAT Latvia 11:18 0:29
6 72 Robert Merl AUT Austria 11:28 0:39
7 56 Ivar Lundanes NOR Norway 11:32 0:43
8 79 Róbert Barcík SVK Slovakia 11:35 0:46
9 55 Kenny Kivikas EST Estonia 11:38 0:49
10 51 Jamie Stevenson GBR Great Britain 11:43 0:54

Resultater EYOC.

Dolomite 5-days (6-11. juli) 
Samtidig som Junior-VM gikk av stabelen i Nord-Italia, var det5-dagers publikumsløp i samme område. Mats og Håkon stilte i M18, mens Ivar og Jo løp Men Elite, etter å ha vært i overkant ambisiøse i vinter.

Duellen mellom Mats og Håkon ble avgjort på den fjerde etappen. Etter at Håkon hadde vært best på de tre første ble han knust i det vanskelige terrenget på dag fire. Også siste dagen var Mats best av de to. Mats ble nummer 14(22-25-37-6-11), mens Håkon ble nr. 20 (20-17-31-28-27).

I ME ble det ingen duell sammenlagt da Ivar ikke rakk det første løpet. Jo var heller ikke topp motivert for å gjøre fem maksløp, og dermed ble det satsing på enkeltdager. På den tredje dagen slo Jo til med et kjempeløp, og viste nok engang at maksnivået hans er utrolig høyt. På mellomdistansen ble han nummer 2, kun slått av Francois Gonon, mannen med bronse på langdistansen fra fjorårets VM. Ivar leverte sitt beste løp på den avsluttende langdistansen. Da ble han nummer 14, og prestasjonen var nok hakket bedre enn plasseringen.

Resultater.

O-Ringen (19-24. juli)
Mats og Jo stilte i H18 elite under 5-dagers, men uten spesiell suksess. Jo ble syk, og løp kun de to første løpene. Egentlig var han såpass at han aldri burde ha løpt disse. På de to løpene han løp ble det henholdsvis 10. og 21. plass. Ingenting å hoppe vi taket for, når vi vet hva Jo kan.

Mats ble dermed eneste fullførende Legstrongser. Han endte tilslutt på 54. plass, etter å ha løpt jevnt under pari. Det er liten tvil om at Mats har litt problemer med å få ut potensialet, så her må det jobbes tøffere mentalt.

Håkon løp de tre første løpene i Öppen 9, men så ble han syk. Dermed valgt han, naturligvis, å droppe de to gjenstående løpene, for å bli frisk før NM Ultra.

Resultat.

NM Ultralang (1. august)
Etter en lang sommer med mange fine opplevelser i skogen, stod NM Ultralang i Odda for tur. NM Ultralang skal som kjent skille klinten fra hveten, men samtidig som det er en skikkelig manndomsprøve er det en fin mulighet til å teste hva kroppen tåler. 

Mats var førstemann ut av våre, men kom aldri inn i løpet. Dermed ble det hele en kamp for å komme igjennom på greit vis. Det hele endte med 44. plass, og noen Norgescup-poeng i 17-18.

Håkon, som er ei seig fjellgeit, leverte et av årets beste løp. Han åpnet bra, plukket mange løpere underveis, og fullførte uten svakhetstegn. For tredje gang i år holdt det til topp seks i 17-18, og 12. plass i Ultralang som 17-åring er respektabelt.

Ivar startet tidlig blant de sist seedede, og satte avgårde i jevn, fin fart. Underveis plukket han inn Eskil Kinneberg, og de to løp sammen lenge. Etter en time og tyve minutters løping falt han i ei steinur, og ødela kompasset. Like før hadde nettopp Jonas Juveli hentet inn duoen, og dermed ble det en trio som holdt sammen. Heldigvis var det ikke tegn til ren henging, da både Ivar og Eskil bidro det de kunne, selv om Jonas hadde kommandoen mesteparten av tiden. Etter passering fikk Ivar det litt, og med litt småfeil på sisterunde, endte Ivar som nummer 8.

Jo, som startet sist av oss, åpnet glimrende og var med i teten fra start. Over snaufjellet tok han kommandoen, og dro opp i ledelsen. Gode veivalg, fine innganger og enorm fart gjorde at han ledet med over 1.30 halvveis. På vei ned fra snaufjellet bommet Jo først en gang, uten å tape ledelsen, men når han rotet bort seks minutter i skrålia på vei ned mot passering var løpet kjørt. På løpets vanskeligste post mistet han kontrollen i stor fart nedover, og når alt virket likt, var det vanskelig å ta seg inn igjen. Selv med en kanonavslutning holdt det ikke til medalje, og eneste trøst var at han passerte Ivar på sisterunden, og sikret nok en Norgescup-seier. 7. plass, vel tre minutter bak vinner Jonas Juveli, var litt under hva vi kunne ventet oss etter den glimrende åpningen, men Jo viste i hvertfall at han løper fra samtlige når han går rett i.

Resultat.

JWOC 2010-samling i Danmark (11-16. august)
Som endel av en 30-manns (riktignok ikke mer enn 15 mann, da det var 15 jenter også) stor tropp med norske juniorer dro Jo, Ivar og Håkon til Danmark i midten av august. På programmet stod tre hardøkter, og seks rolige. Hovedfokus var å gjøre seg kjent i terrenget, da det er rimelig annerledes enn her hjemme. 

Den første hardøkten var 2x sprint i Aalborg. Her ble det mye tull med elendig kart, og litt problem med at poster hang feil. Dermed ble økten nesten null verdt. Derimot ble den andre hardøkten, en rimelig lang mellomdistanse, mye bedre. I et relativt åpent og lettløpt terreng, med tidvis sterk kupering, trivdes Legstrongs-gutta rimelig bra. Mathias Bjugan var best, foran Gaute Steiwer og Jo. For Jo skilte det ca. 45 sekunder opp, etter et middels bra løp. Ivar åpnet rolig og avsluttet sterkt, og ble nummer 4. Håkon løp på det jevne, med litt småbom underveis, og gjorde seg ikke bort. Den siste hardøkten var ikke etter vår smak. En jaktstart med minimerte avstander, korte runder med postplukk i grøntområder, og oppsamling/fellesstart/jaktstart underveis. Her bemerket vi oss ikke spesielt akkurat.

De andre øktene gikk tidvis veldig bra, og iblant mindre bra, men vi fikk et fint innblikk i hva som venter i et eventuelt junior-vm neste år. For å beherske terrenget er det et par ting som er viktig:
1) Kunne løpe på kompasskurs
2) Finne gode veivalg for å unngå de verste grøntområdene
3) Kunne løpe fort i flatt og lettløpt terreng, samt på sti og vei.

Midt-Norsk Mesterskap (21-23. august)
Som en siste test før alvoret i høst starter med NM-helg i Telemark, løp Jo og Ivar Midt-Norsk Mesterskap på Kvikne. Terrenget der kan til nøds regnes som relevant i forhold til NM-terrenget i Ålen, selv om det ikke akkurat er helt likt, og dermed var det en grei test. 

På fredag var det skogsprint på programmet, og her viste Jo for alvor at han har et maksnivå bare storebror kan matche. På de 2 kilometerne i ulendt terreng, med både bush, lyng og myr, brukte han 9.22, og utklasset konkurrentene. Avstanden ned til Gaute Steiwer var over 40 sekunder, mens storebror Ulf var nesten 50 bak. Ivar var hele 1.30 bak, og ble nummer seks. Men siden Tre av de foran Ivar holder hus utenfor Midt-Norge, ble det tre medaljer til Frol.

På langdistansen slo Ivar til for første gang, og løp sin beste langdistanse noensinne. Jo startet midt i feltet, og kom inn til soleklar ledelse. Han var egentlig godt fornøyd med løpet sitt, og hadde ikke gjort noen særlige feil. Ivar åpnet rolig, økte farten gradvis og løp styggfort på langstrekket. Med en god avslutning kom han inn 45 sekunder foran Jo, og dermed vant han sitt første "store" løp. Man kan si at det var på tide... 

På søndagens stafett ble Ivar, litt overraskende kanskje, satt ut av Frols førstelag. Jo var flyttet fra den vanlige førsteetappen og inn på andreetappe, mens Håvard Vassenden skulle løp første. Ivar løp dermed andreetappe på andrelaget, et lag som forøvrig bestod av Øystein Haug og Johan Bjørnaas. Mens Håvard var med i tetgruppen inn til veksling, og sendte ut Jo i god posisjon, hadde Øystein tapt tid, og mistet kontakten. Dermed ble Ivar løpende i ingenmannsland på hele etappen. Etappen ble gjennomført greit, og Frol 2 endte tilslutt på 8. plass. I tet løp derimot Jo veldig bra, og på slutten fikk han også en luke ned til de andre lagene. Han kunne dermed sende ut Ulf i tet. Dessverre ble Ulf hentet, og spurtslått, av Lars Skjeset, og dermed var det NTNUI som vant stafetten foran Frol og Wing. Jo hadde beste etappetid, og en glimrende kilometertid, mens Ivar løp 2 minutter svakere med en litt lengre gafling(ca. 30 sek). 

Med andre ord et bra Midt-Norsk, og de to Frol-løperne våre viste nok engang at de behersker terreng nord for Dombås veldig bra, og dermed er vi utelukkende positive foran NM-Uka.

Resultater.

NM-helg i Telemark (29-30. august)
Til helgen venter NM-sprint og NM-stafett for juniorer, og her stiller Legstrongs fulltallige. Jo er favoritt på sprinten, mens Ivar og Håkon er outsidere. På stafetten er Jo og Ivar favoritter til å forsvare gullet fra i fjor for Frol, mens Mats har muligheter til å kjempe om medalje om han løper seg inn på Haldens lag. Håkon og Varegg vil nok kjempe om gode plasseringer, men medalje blir nok i tøffeste laget.

Følg med fremover, så skal vi skjerpe oss med oppdateringene!

Oppsummering og veien videre.

Ja, vi har vært litt trege på oppdateringene den siste måneden, men nå kommer alt på en gang.

Tiomila gikk ikke spesielt bra. Håkon og Mats løp greit, Jo løp under middels, mens Ivar leverte årets dårligste løp. Mats løp for Haldens andrelag som ble nummer 42, og dermed ny bestenotering for en Legstrongsløper i Tio. Jo og Ivar ble nummer 91, mens Håkon løp for BSI som ble nummer 275.

Norwegian Spring og Østfold O-Weekend gikk langt bedre. På Norwegian Spring løp Håkon inn til en solid 4. plass på SOLrenningen, mens både Mats og Håkon løp omtrent greit på Vårstafetten. Under Østfold O-weekend ble det først løpt mellomdistanse i Moss under Lørdagskjappen. Her ble Jo nummer 3, Ivar nummer 5 og Mats nummer 9. Utgangspunktet før jaktstarten var med andre ord bra. På Smaaleneløpet kom raskt Ivar og Jo i tet, sammen med Eskil Kinneberg, Martin Vister og Mathias Nalum Olsen. Eskil falt av midtveis, mens de fire var samlet på publikumspost. På sisterunden var derimot Jo overlegen, og fikk en bra luke. Ivar ble nummer to 15 sekunder bak, og sikret dobbeltseier til Frol. Mats hadde en litt tung dag, og falt ned til ellevteplass. På selve Smaaleneløpet hadde Ivar bestetiden med 13 sekunder på Jo, mens Mats hadde attende beste tid.

NOM-testløp:

Så var det duket for vårens viktigste løp, da uttakningsløpene til Nordisk Mesterskap stod for døren. På torsdagens sprint løp Jo glimrende, og delte seieren med broder Ulf. Ivar ble nummer 15, Mats nummer 65, og Håkon 89. Jo tok 80 CC-poeng, mens Ivar ble nummer 6 i 17-18. Mats tok noen få poeng, men ikke så mange. Ulf og Jo delte seieren.

Lørdagens mellomdistanse gikk også relativt bra. Jo ble nummer 6, Ivar 11, Håkon 15 og mats 43. Spesielt Jo imponerte, og sikret NOM-plass, mens Ivar bommet seg ut av topp 8 på nest sistepost. De to ble en og to i 17-18, mens Håkon ble nummer fire. Mats tok også en del poeng, men var langt fra fornøyd.

Søndagens mellomdistanse var vinn eller forsvinn for Ivar og Håkon. Jo hadde allerede sikret NOM-plass, mens Ivar var avhengig av et kjempeløp. Håkon var også nødt til å imponere, om han hadde tenkt seg til Ungdoms-EM i Serbia. Dessverre gikk ikke løpet som planlagt. Jo løp greit, og ble nummer 10, men har helt klart mer inne. Håkon løp greit og ble nummer 23, men det holdt ikke til noe Ungdoms-Em. Ivar løp dårlig på første del, og tapte 5 minutter på å løpe deler av sisterunden feil vei. Det endte med en meget skuffende 29. plass. Mats løp helgens beste løp og ble nummer 35, dog uten å være fornøyd. I 17-18 ble Jo 3, Håkon 9, Ivar 13 og Mats 18.

I Norgescupen har Jo nå festet grepet skikkelig med tre seirer, en tredjeplass og en fjerdeplass. Det skal mye til for at han skal rote bort det, når det gjenstår de 5(på papiret) beste mulighetene hans. Høyst uoffisielt er Ivar nummer tre, mens Håkon trolig er inne blant de ti beste fortsatt. Mats kom dårlig ut i Haugesund, men er nå på vei oppover.

Etter helgen fikk Jo som ventet klarsignal til Nordisk Mesterskap i Finland. Der får han muligheten til å løpe seg inn på VM-laget, og etter det han har vist i år er det gode muligheter. Ivar skal løpe EYOC i Serbia første helgen i juli, mens Håkon og Mats vil benytte tiden fremover til kvalitetstrening. 

Pinseløp:
I pinsen var Ivar og Mats på Hedemarken og løp, mens Håkon løp på Kongsberg. Jo var blitt syk, og var hjemme for å bli frisk i god tid før nordisk. På Kongsberg slet Håkon litt med en småsyk kropp. Han ble nummer 3 og 6 på de to første dagene, men løp ikke siste dagen. På Hedemarken ble Ivar nummer 5, 2 og 4 på de tre løpene, mens Mats ble 15, 6 og 11. Ingen av oss tre var særlig godt fornøyd med helgen, da prestasjonene ikke var mye å skryte av.

NOM:
I Finland er det til nå løpt langdistanse og stafett. Jo løp godt under pari på lang, og ble bare nummer 29. Selv om løpet ikke var spesielt bra ble han 6. Beste nordmann, og burde med det sikret seg plass på et av lagene til stafetten. Men den gang ei, og Jo måtte følge stafetten fra sidelinjen. Et merkelig uttakk da Jo stort sett alltid løper glimrende på stafetter i dagslys. Nå gjenstår mellomdistanse på tirsdag og sprint på onsdag. Spesielt på sprinten har vi store forventninger til vår mann. Med to gode løp her bør VM-biletten være innenfor rekkevidde.

Fremover:
På programmet fremover står Jukola, O-festivalen, EYOC, Junior-VM og 5-dagers i Italia, O-ringen og NM Ultralang, og vi satser på å prestere opp mot maksimalt i løpene som kommer.

Tio

Da er det duket for Tio igjen, og Legstrongs stiller selvsagt. Riktignok skal ingen av oss løpe for lag som kommer til å kjempe om seieren, men med gode løp satser vi på å vise oss frem.

Jo løper førsteetappe for Frol/Mo. Farten er der, og siden gaflingene på Tio ikke bruker å være blant de mest krevende er mulighetene gode for at Jo veksler høyt oppe på resultatene. Sulten på å revansjere missen fra NM Natt.

Ivar løper den tredje etappen for Frol/Mo, og det blir debuten i Tiomila. Etappen er kun syv kilometer lang, og med Jo og Ulf på etappene foran bør utgangspunktet være bra. Spennende å se hvordan han takler en potensiell klyngeløping.

Mats skal løpe den åttende etappen for Haldens andrelag. Laget har flere meget gode løpere, som f. eks Tore Sandvik, Jon Pedersen og Sindre Saksæther, og Mats har en god mulighet til å bli beste Legstrongsløper til slutt. 8. etappe blir trolig i dagslys, og er stafettens korteste med sine 6 kilometer.

For Håkons del stiller ikke Varegg lag, og derfor skal han løpe for BSI(Bergens Studentenes Idrettslag). Her er det 2. etappe som står på programmet, og Håkon har mye og revansjere etter å ha brutt NM Natt.

Alt i alt blir nok dette en fin opplevelse, og mulighetene for gode prestasjoner er gode. 

Våren er her!

Mens snøen ligger hardpakket på østlandet kan vi på vestlandet kose oss med vårsmak i munnen. I dag var det så varmt at det holdt med en super og en shorts!