Oppsummering?

Mål for 2009-sesongen:
* Vinne NM-gull
* Topp 3 i Norgescupen
* Kvalifisere meg til NOM
* Løpe meg inn på landslaget til neste år

2/4 ble innfridd. Det er godkjent, men ikke bra nok.

De to øverste gikk forsåvidt rimelig greit i boks, med NM-gull på Mellomdistansen i Ålen, og brukbar løping gjennom hele sesongen.
De to sistenevnte hadde jeg gode muligheter til å greie, men feilet når det gjaldt. Testløp-helgen i mai var egentlig katastrofal, og landslagsplassen forsvant med dårlige prestasjoner på NM Lang, Blodslitet og JEC Lang.

3 matchballer, 3 misser. Dette skjedde 2 ganger i 2009.

Det skjer aldri igjen...

JEC 2009

Junior European Cup (JEC) ble i år arrangert i Pirna, Tyskland. Det ble sendt ned 6 norske utøvere i årsklassen M18, og tre av de var Legstrongs'er Disse guttene var Ivar, Jo og Håkon. Totalt var den norske troppen på hele 24 utøvere. Planen fra o-forbundets side med å delta i JEC, er at de beste norske juniorene skal få testet seg i utenlandsk kontinentalterreng, med best mulig matching. Når det er sagt så var ikke planen for Legstrongsguttene å bare få testet seg. Nei, de skulle teste ut smaken på utenlandsk, metall!

I forkanten av løpene hadde vi to tilvenningsdager, før første konkurranse. Vi hadde totalt 3 økter i relevant terreng til både lang og stafett. Det skulle vise seg at disse forberedelsene hadde stor, positiv innvirkning på konkurransene som ventet. Treningene, og terrenget, generelt, var preget av raskt terreng med stor kurveformasjoner, og vanskelige, diffuse topper med MASSE steiner og klipper på. For å oppsummere hva vi fikk ut av de relevante treningene, så ville det bli spesielt viktig å ta det veldig piano på stein-og-klippe-toppene, mens der muligheten bydde seg, skulle vi løpe alt vi hadde.

Alt i alt skulle det konkurreres i tre forskjellige distanser; sprint, lang og stafett. Sprinten var den første distansen. Den skulle egentlig bli arrangert i downtown Pirna, men pga noe dilldall måtte sprinten flyttes. Så det endte opp med å bli en skogssprint. Om man skal se tilbake på de ulike CC-løpene i sprint og NM i sprint, så er sprint en distanse som passer oss Legstrongs godt. Vi har fra før første- og andreplass fra CC sprint i Haugesund, førsteplass under testløpene og andre-, tredje- og fjerdeplass fra NM-sprint. I tillegg har Ivar en sterk 7.plass fra sprinten på EYOC. For Håkon ble dette første gang han skulle løpe med flagget på brystet, så det var ekstra spennende for han å stå på startstreken.

Sprinten ble i alt en veldig sterk distanse når vi ser tilbake på resultatene for Legstrongs. De harde fakta lyder som følgende:

H17-18 - 2.5 km
1. Pavel Kubat, Czech, 15:03
2. Håkon Westergård, Norway, 15:09
3. Peter Hodkinson, Great Britain, 15:28
4. Felix Späth, Germany, 15:29
5. Patrik Wägeli, Switzerland, 15:32
6. Jan Petrzela, Czech, 15:37
---
Øvrige norske
7. Ivar Lundanes, 15:39
8. Jo Forseth Indgaard, 15:42
13. Martin Vister, 15:57
16. Eskil Kinneberg, 16:06
28. Yngve Skogstad, 17:04 

Dette var Håkon og Vareggs første internasjonale medalje, og kanskje Håkons gjennombrudd også?? Håkon hadde omtrent full klaff på orienteringen, og det sto ingenting på løpingen. Med en passeringspost hvor sekundering hadde vært mulig hadde det kanskje vært mulig å knappet inn de seks sekundene han var bak. Når det gjelder Jo og Ivars løp så kunne Jo rapportere at to 30sek bommer ødela løpet, mens Ivar løp et ok sprintløp uten store feil, kun noen små 5-10 sekundsmisser. Med alle innenfor topp10 har vi all grunn til å være fornøyd.
PS: Ulf, broren til Jomann løp inn til en flott 3.plass i M20!

I forkant av lang var det spesielt Ivar som var mest giret. Lang er en distanse han føler seg trygg på, og mestrer bra. Men det ble desverre ikke så bra som Ivar hadde håpet på. Selv om han hadde god fart i beina, så var det ikke alt som stemte helt o-teknisk, og løpet ble ødelagt med 8 minutt bom på 4. post. Men det gikk bedre for Håkon og Jo. Håkon hadde et ok o-teknisk løp og hadde maks 3min bom. Jo hadde enda bedre uttelling. Han sa selv etter løpet at han hadde sjeldent lite bom til tross for en såpass krevende løype, og at det eneste han hadde noe å utsette på var et litt lite bestemt veivalg. Den beste norske i dag ble Eskil Kinneberg, som slo til med sitt livs løp og vant M18.

H17-18 - 9,1 kilometer
1. Eskil Kinneberg, Norway, 1:03:28
2. Pavel Kubat, Czech, 1:04:59
3. Jan Petrzela, Czech, 1:05:40
4. Marius Thrane Ødum, Denmark, 1:05:45
5. Jo Forseth Indgaard, Norway, 1:07:05
6. Robert Merl, Austria, 1:07:55
---
Øvrige norske
9. Håkon Westergård, 1:08:39
12. Martin Vister, 1:09:43
17. Yngve Skogstad, 1:13:17
20. Ivar Lundanes, 1:14:03
 

JECs siste distanse var stafett. Her stilte Norge til start med følgende lagoppstilling: 

Team Norway 1                                       

1 Jo Forseth Indgaard          91  776677

2 Hakon Westergard             91  243807

3 Eskil Kinneberg              92  997959

 Team Norway 2                                      

1 Vetle Ruud Braathen          90  997966

2 Torgeir Norbech              89  997946

3 Ulf Forseth Indgaard         89  890211

 Team Norway 3                                      

1 Martin Vister                91  997958

2 Jonas Juveli                 89  886520

3 Mathias Bjugan               90  900130

Team Norway 4                                      

1 Ivar Lundanes                91  671991

2 Yngve Skogstad               91  997957

3 Gaute Hallan Steiwer         90  239794 - (Syk, og ikke løpbar)

FB hadde som vi ser valgt et ungt og frisk førstelag, uten erfarne ringrever som Ulf og Torgeir. Men for all del, det skulle ikke vise seg å være et bom-uttak. Jo, Eskil og Håkon var i storform og hadde alt å vinne på denne stafetten. 

På førsteetappen åpnet både Ivar og Jo frisk. Jo kom inn som nr.2 og Ivar inn rett bak. På dette stadiet var stafetten helt åpen, og alle de sterke nasjonene som Sveits, Tsjekkia, Danmark og de andre norske lagene hadde mulighet til å stikke av med seieren. 

På andreetappe skulle Håkon ut. Han var som alltid veldig tent før start og var ekstra spent når Jo løp såpass bra. Formen var upåklagelig og selv et litt mislykket rykk kom han inn som lag nr.2 - rett bak store, sterke Torgeir N. Med Eskil og Ulf ut først på sisteetappe måtte jo dette gå veien. Eskil viste seg å være den sterkeste av de to norske, men Eskil måtte se seg forbiløpt av både danskenes Søren Bobach og Sveitsernes Matthias Kyburz. Men bronse er meget sterkt for et så ungt lag i et så godt selskap.

Som en oppsummering kan man si at dette ble en vellykket tysklandstur for oss i Legstrongs. 3 medaljer internasjonalt er vi godt fornøyd med.

Ingen stor dag...

... for oss på Blodslitet. Håkon imponerte, men når 3 av 4 feiler det ikke mye å skryte av.

Jo lå i tet tidlig i løpet, og ledet an på den første runden. På runde nummer 2 skar det seg like før passering, og to minutter bom gjorde at brode Ulf & co, fikk ledelsen de trengte. På den avsluttende langrunden gikk det fort, men langtifra bomfritt, og dermed var det ikke mulig å løpe seg opp i tetkampen igjen. Det hele endte med at det ble løpt til feil sistepost, og dermed ble 6. plassen tapt. 11. plass, nesten fire minutter bak, er ikke stort å være fornøyf med når man har vunnet de tre siste årene.

Håkon derimot har, som eneste Legstrongser, grunn til å være fornøyd. Det åpnet litt trått, og på første passering var han langt bak, men så løsnet det. Andrerunden var bra, og sisterunden sterk. Han ble liggende i den store klyngen, som også Jo var en del av, og var dermed med i kampen om 6. plassen. Dessverre var ikke avslutningen vass nok, og det endte med 9. plass. En meget sterk prestasjon av en 17-åring.

Ivar gjorde alt feil. På førsterunden leste han feil på postbeskrivelsen, og ble nødt til å snu. Dermed forsvant Ulf Forseth Indgaard avgårde. På de to siste rundene ble det bommet mye, og da hjelper det lite at man føler seg pigg. 22. plass, over 8 minutter bak gir strykkarakter.

Mats hadde en tung dag, og mangler tydeligvis kapasiteten til å være med på et slikt kjør som Blodslitet er. Det endte med en skuffende 65. plass, langt unna å få godkjent.

Resultater
Strekktider

---

Selv om selve Blodslitet ikke gikk allverden, gikk tippekonkurransen enda verre. Jo, med sitt lag, ble nummer 42 og Ivar nummer 102, mens Mats sitt lag ikke er å finne på listene. Dermed kan tippekonkurransen trygt kalles en katastrofe for vår del...

Resultater

---

Allerede på fredag står tre av oss igjen på startstreken når JEC går av stabelen i Tyskland. Mer om Jec kan du lese her: http://legstrongs.blogspot.com/2009/09/3x-legstrongs-pa-jec.html

3x Legstrongs på JEC

I slutten av oktober, helgen etter Blodslitet, løpes JEC (Junior European Cup) i Tyskland. JEC blir årets siste storløp, og Legstrongs satser på en bra sesongavslutning. Etter en bra sesong, har både Jo, Ivar og Håkon løpt seg inn på det norske laget, og dermed utgjør vi halvparten av 17-18laget. Løpene arrangeres noen mil utenfor Dresden, på grensen mot Tsjekkia.

Fredag 23. oktober braker det løs med sprint, i urbant område med by, park og litt skog. 
Lørdag skal det løpes langdistanse, i samme område som det ble arrangert verdenscup i 2004. Det gamle kartet kan man se her.
Søndag avslutter man med stafett, på samme kart. Her er det kun en juniorklasse, mens det inviduelt blir løpt i 17-18 og 19-20. Her blir det med andre ord tøff matching mot de eldsta gutta.

Selv om JEC i seg selv ikke er et superviktig mesterskap man legger sesongen opp etter, er det en fin mulighet for å høste internasjonal erfaring. Derfor skal tilnærmet toppform tynes ut, og hodet innstilles på å prestere, slik at man kan få med seg en god følelse inn mot vinteren.

Det norske laget i H17-18:
Jo Forseth Indgaard, Frol
Eskil Kinneberg, Raumar
Ivar Lundanes, Frol
Yngve Skogstad, Mo
Martin Vister, Indre Østfold
Håkon Westergård, Varegg

Reserver:
Hans Petter Mathisen, Porsgrunn
Mathias S Lillevold, Kolbotn&Skimt

JECs hjemmeside.
Orientering.no om JEC.