På OPN kan vi nå lese at O-bloggeren Gjermund Glesnes går hardt ut mot Kristiansand og Halden i sin blogg, i innlegget "Den smale sti for unge o-løpere". En del av det som blir skrevet får oss til å reagere. Som unge og lovende juniorer føler vi at denne saken angår oss. Ikke at vi er i den tilsiktede aldersgruppen enda, men der vil vi befinne oss om kort tid. Og da er det vi som står foran veivalget som her blir omtalt. Skal man satse videre for fullt eller ikke, og ikke minst hvor?
For det første må man bestemme seg for en ting. Vil man prøve å bli best, eller bare være med for gøy, og hva er viktigst, orientering eller studier? Dersom man har seriøse ambisjoner om å bli best, og er villig til å satse 110% på orientering, må man ta et valg basert på dette.
Gjermund Glesnes skriver at ”Det har fått bre seg en misforståelse i O-Norge om at man må dra til Halden eller Kristiansand for virkelig å bli god i orientering.” Selvsagt må man ikke flytte til Halden eller Kristiansand for å ta steget opp i verdenstoppen. Sannheten er at i disse to klubbene har det gjennom mange år blitt jobbet med å skape et profesjonelt miljø tilpasset for hardtsatsende o-løpere, noe som er fullt mulig for andre klubber også. Så ikke skyld på Halden eller Kristiansand for at andre klubber ikke har greid å få til noe lignende.
Det er f. eks. fullt mulig å bli verdens beste o-løper med adresse Trondheim. Det blir bare vanskeligere. Snøfrie vintere er utelukkende positivt for o-løpere. Kort avstand til annerledes terreng i Sverige og Danmark, fra henholdsvis Halden og Kristiansand, er heller ikke dumt. Selvsagt er det ikke slik at det kun er i disse to byene man har muligheten til å utvikle seg i. Det er mange snøfrie byer i Norge, men der har ikke noen greid å skape et miljø som er tilpasset toppidrettssatsing. F. eks. har Bergen, Stavanger, Larvik, Tønsberg og Fredrikstad tilnærmet det samme klimaet som i Halden og Kristiansand, men her har det ikke blitt jobbet like godt som i Halden og Kristiansand, og dermed er ikke toppidrettsmiljøet etablert.
Selv om snøfrie vintere er en fordel, er det fullt mulig å skape et miljø som kan løfte frem løpere uten de beste klimatiske forutsetningene. Se f. eks. på hva som er blitt gjort i Levanger. Takket være en gjeng engasjerte ressurspersoner har det blitt skapt ett miljø der både topp og bredde får utfolde seg.
Miljøet i Trondheim er også bra, med NTNUI og Wing i spissen. De to siste sesongene har f. eks. Carl Waaler Kaas tatt steget opp i verdenseliten med base i Trondheim. I tillegg tilhører Øystein Kvaal Østerbø og Lars Skjeset norgeseliten. Det viser at det er mulig, og det bør inspirere de som velger å flytte til Trondheim. Men hvis vi ser litt bak det faktum at tre av Norges beste løpere de siste årene holder til i Trondheim, ser vi at de to sistnevnte først og fremst har resultater fra sprint. Den o-tekniske stabiliteten er ikke på topp, og det er lett å skylde på det faktum at Trondheim ikke er egnet til o-teknisk trening mellom desember og mars.
Carl Waaler Kaas har tatt steget opp i verdenseliten med Trondheim som bosted.
Faktum er at svært mange unge o-løpere velger å flytte til Trondheim, men hvor mange av disse brenner virkelig for å satse helhjertet på orientering? Jeg mistenker at de aller fleste som flytter til Trondheim for å studere prioriterer studiene, og det sosiale, fremfor en skikkelig satsing. Er det da riktig å kritisere Halden og Kristiansand for å fremstå som de beste stedene for de som virkelig vil?
Miljøet i Trondheim er heldigvis så bra at så å si samtlige o-løpere som flytter dit for å studere, fortsatt løper orientering når de er ferdige med studiene. Riktignok er det ikke så mange som blir ordentlige toppløpere, men det er fullt mulig. Vi har også registrert at flere løpere, gjerne fra småklubber, som ikke gjør seg særlig synlig på resultatlistene får seg et løft etter å ha kommet til et større miljø. Ett glimrende eksempel er Vegard Bruun Saga fra Skien, som nå løper for NTNUI og ble nummer 5 under årets Natt-NM.
I blogginnlegget som Gjermund Glesnes har skrevet konkluderer han med at: ”For hver unge, hardtsatsende landslagsfyr som drar til Halden, øker fristelsen til å trappe ned for resten.”
Vi vil heller si at for hver hardtsatsende o-løper (ikke nødvendigvis landslagsløper) som drar til Halden eller Kristiansand, er dette en ting som skjer pga at det er her det beste tilbudet for de som ønsker å bli gode finnes. Og et slikt tilbud tar tid å bygge opp...
Derfor mener vi at Gjermund Glesnes presterer tilnærmet skivebom. Videre kan vi lese at: ”Halden er en liten drittby med stort rånermiljø og karrieremuligheter innenfor tollvesenet. Kristiansand er litt større, men ærlig talt: Hvor mange sosialt kompetente, mentalt friske 20-åringer har egentlig lyst til å bo der?”
Med en slik kommentar bør det være vanskelig å bli tatt seriøst. Hvis Gjermund Glesnes mener Halden er en liten drittby, mistenker jeg at han ikke har satt sin fot i byen. Halden er da en rimelig fin by, og er ikke noe mer drittby enn Oslo. I Halden finner man alt en o-løper trenger. Det er gode kart, o-teknisk krevende terreng, et sosialt og profesjonelt miljø der klubben Halden Skiklubb står sammen som en sterk enhet, med topp og bredde hånd i hånd. Også på det utenomsportslige er Halden en by som tilfredsstiller det en satsende o-løper trenger for å koble av. Her har man både cafeér(som Glesnes tydeligvis er en stor fan av), videosjapper og kebabsjappe om man skulle ønske det. Og selvsagt også kino…
Er dette en drittby?
Som et siste punkt i Glesnes sitt blogginnlegg vil vi nevne angrepet på Kenneth Buch, antagelig den mest suksessrike i Norge de siste 5-6 årene. Under Kenneth Buch ble Norge overlegne på juniornivå, og det er ingen hemmelighet at Kenneth har vært en svært viktig brikke i utviklingen til Norges beste mannlige o-løper i år, Olav Lundanes. For å få topputøvere trenger man ett miljø der treningene inneholder høy kvalitet og drives seriøst. Så kan man ha det moro og kose seg utenom treningen. Det er nettopp dette Kenneth representerer, og dermed er han en tilnærmet perfekt o-trener. Enhver klubb trenger en sosial og engasjert trener som vet hva som skal til, og som virkelig brenner for det han driver med.
”O-bloggeren påstår også at orienteringssatsing fortoner seg særere og særere. Den suksessrike treneren Kenneth Buch tilskrives indirekte skyld i dette. Kanskje ville situasjonen bli bedre hvis norske o-trenere sluttet å kjempe for sin egen prestisje, og derfor sluttet å late som at en ansatt trener er nødvendig for at løperne skal få fremgang, påpeker Glesnes.”
Det er ikke nødvendig med en ansatt trener for at løpere skal få fremgang. Hele trenerprossessen er satt i gang i disse to klubbene for at løperne skal få et bedre tilbud og en mer kreativ treningshverdag, og igjen... dette er fullt mulig å gjøre andre steder, men det tar
tid, akkurat som det har gjort i både Halden og Kristiansand.
Kenneth Buch sammen med Olav Lundanes, Morten Westegård og Magne Dæhlie, tre unge o-løpere som har flyttet til Halden for å satse. Er det ikke nettopp disse Gjermund Glesnes angriper?
Den viktigste årsaken til at toppløpere er nettopp toppløpere er ikke bosted eller klubbtilhørighet. Det viktigste er den jobben utøverne legger ned i treningsarbeidet, kombinert med talent. Det er med andre ord fullt mulig å bli god, enten du bor i Halden, Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Ås, Levanger, Førde eller på Toten. Men selvsagt hjelper det å har tilgang til terreng nesten året rundt, og ikke minst et miljø du trives i og som legger til rette for satsing.
Avslutningsvis vil vi bare si at det sikkert er mange som først vil si seg enig i det Gjermund Glesnes skriver, men vi må innrømme at vi ikke helt ser hvorfor Halden eller Kristiansand skal ha skylden for at antall o-løpere på seniornivå minker. Vi må innse realitetene, og skjønne at orientering som idrett ikke er så attraktiv som vi kanskje tror. De siste årene har vi sett at lovende løpere velger bort o-satsingen til fordel for andre, og mer attraktive idretter som langrenn og skiskyting. Det ligger ikke mye penger i idretten vår, og dermed er det også rimelig enkelt å velge studier fremfor trening, om man ikke helt har troen på at man kan nå helt opp.
I stedet for å angripe Halden og Kristiansand som har skapt gode miljøer for satsing, bør man kanskje heller se på hva de har gjort, for så å lære av de som har fått det til?
Ærbødigst hilsen Mats Nordbrøden og Ivar Lundanes.
