Vi er slapp på oppdateringene,

men det går bedre i o-løypa for tiden!

Håkon imponerte i går med å ta sølvmedalje på Hovedløpet i Sandefjord. 1,32 skilte frem til Mathias Nalum Olsen som imponerte med sitt tredje strake gull, nesten på hjemmebane. Ett veldig bra løp ble delvis ødelagt med 2 1/2 minutt bom på den tiende posten. Frem til da hadde Håkon ledet nesten hele veien, men det hjelper dessverre ikke særlig.

På lørdagens sprint endte Håkon på tiendeplass, etter at en tidlig ettminuttsbom ødela medaljesjansene. Håkon har hjatt en veldig bra sesong i år, og med tredjeplass på O-ringen og seier på Sørlandsgaloppen i tillegg til helgens resultat har Håkon vist at han er blant de aller beste 16-åringene i landet, og det er jo alltid gøy!

Resten av gutta har også løpt endel siden sist oppdatering. Jo og jeg ble nummer to og tre bak suverene Vegard Danielsen på Sørlandsgaloppen. På O-ringen ble Jo nummer elleve i en meget sterk eliteklasse, med etappeplasseringene 14-23-38-6-14, mens jeg ble nummer 60 i samme klasse med 64-51-41-69-104. I H18Lång imponerte Mats tidvis og ble nummer fire totalt, med plasseringene 14-2-91-7-8.

Vi har også vært ute i skogen og på fjellet siden O-ringen. Jo vant en oppskriftsmessig seier i H17-20 under Ålen 2-dagers i parløp med sin bror Ulf. Klasseseieren var relativt overlegen, men de måtte gi på mot slutten for å holde gamlekarene i H35 bak seg, noe de fikset med 15 sekunders margin.

Selv har jeg vært på Nordvestgaloppen på Voss, og i år var det relativt tøff konkurranse, med storfint besøk fra Sverige. Albin Ridefelt(3 seire i O-ringen) viste seg ikke uventet å være for sterk sammenlagt. Selv leverte jeg ett middels løp, ett godkjent løp, ett bra løp og ett veldig bra løp siste dagen. Det resulterte i 4-2-2-1. plass, og 2.plass sammenlagt. Det er gøy å løpe bra, spesielt når man vet at det ikke er lenge igjen til Nm, som går i omtrent samme terrengtypen.

Siste løpet vant jeg med fem sekunder foran Albin, og som god nordmann er det alltid gøy å slå svensker. Det skal sies at jeg liker meg best i slikt terreng, mens Albin synes (selvsagt) at myrene var altfor våte og tunge, og bakkene alt for bratte. Men svensker kan løpe i myr! Bare de ikke må løpe oppover i myr, for da løper de ikke. Da går svensker. Og det er gøy at svensker går. Ikke fullt så gøy at svensker som går i myra slår deg riktignok, noe som var tilfelle tre dager, selv om løypa bare gikk oppover i myra de to siste dagene, er det ikke gøy å bli slått av svensker.

Men selv om Albin slo meg tre dager, så gjør ikke det så veldig mye. For jeg løp brukbart, og Albin er god. Veldig god. Ja, kanskje verdens beste syttenåring. For jeg nærmet meg han hver dag, og jeg slo han siste dagen. Og det viktigste av alt: Albin løp et bra løp den dagen, og likevel slo jeg han. Det gir selvtillit foran høstsesongen, og spesielt med tanke på NM i Tromsø. Artig, men nå ble det mye fjaspreik her på slutten. 

For øvrig var Albin en hyggelig gutt, glad og fornøyd med det meste. Kanskje ikke rart han er så god? I så fall ett eksempel til etterfølge. Svensker er kanskje ikke så merkelige som jeg har trodd.

Vi stiller uansett mannsterke og giret til lørdagens Ultralang. Jo starter sist, og har et ideelt utgangspunkt, mens Mats og jeg starter relativt tidlig. Vi er klar, og kommer til å satse fra start. 

GO HARD or GO HOME, GUYS!

-Ivar-