Bilder fra JEC2009

Her kan du finne bilder fra Legstrongsgutta som løp i JEC:
http://picasaweb.google.no/Jarvis.W/BilderHakon?feat=directlink

Oppsummering?

Mål for 2009-sesongen:
* Vinne NM-gull
* Topp 3 i Norgescupen
* Kvalifisere meg til NOM
* Løpe meg inn på landslaget til neste år

2/4 ble innfridd. Det er godkjent, men ikke bra nok.

De to øverste gikk forsåvidt rimelig greit i boks, med NM-gull på Mellomdistansen i Ålen, og brukbar løping gjennom hele sesongen.
De to sistenevnte hadde jeg gode muligheter til å greie, men feilet når det gjaldt. Testløp-helgen i mai var egentlig katastrofal, og landslagsplassen forsvant med dårlige prestasjoner på NM Lang, Blodslitet og JEC Lang.

3 matchballer, 3 misser. Dette skjedde 2 ganger i 2009.

Det skjer aldri igjen...

Whatup?

Fint lite, men det har som alltid skjedd noe.

- Jo mislykkes under Norsdisk Mesterskap i terrengløp, og ble kun nummer 18 og dermed dårligste nordmann. Skal man se på resultatene fra NM tidligere i høst, burde Jo løpt omtrent halvannet minutt raskere. En svart dag altså.
Resultater. 

- Legstrongs har ingen løpere som er nominert til pris på O-gallaen i Stjørdal. Det hadde vi i fjor. Derimot er vi nominert til prisen "Årets O-skribent" på den høyst uinteressante O-Jallaen. Vi i Legstrongs er trolig under gjennomsnittet jalla, og dermed har vi ingen forhåpninger om å vinne.

- Landslagene er tatt ut til neste sesong, og der er kun Jo å finne av våre. Ivar og Håkon, som begge hadde hatt en fair sjans på å komme med, har ikke løpt godt nok til å fjerne enhver tvil om at de burde hatt en plass på laget. Det måtte de nemlig gjort for å bli funnet verdig en plass.

- O-Norge har ett problem. Høstens landslagsuttak burde ha ført til store diskusjoner, men ingen ser ut til å bry seg. Hvorfor skal en løper som har løpt bra både internasjonalt og nasjonalt utelates fra utviklingslaget? Er O-Norge tjent med at klippekortene nå har kommet på juniornivå også? Hvorfor skal en løper som har slått en landslagsløper i 7 av 10 CC-løp, samt i 4 av 5 internasjonale løp + ha tatt 2 individuelle NM-medaljer mot landslagsløperens 0, bli oversett i uttaket, mens landslagsløperen får fornyet tillit?

Tydeligvis er det ingen i O-Norge som bryr seg uansett...

JEC 2009

Junior European Cup (JEC) ble i år arrangert i Pirna, Tyskland. Det ble sendt ned 6 norske utøvere i årsklassen M18, og tre av de var Legstrongs'er Disse guttene var Ivar, Jo og Håkon. Totalt var den norske troppen på hele 24 utøvere. Planen fra o-forbundets side med å delta i JEC, er at de beste norske juniorene skal få testet seg i utenlandsk kontinentalterreng, med best mulig matching. Når det er sagt så var ikke planen for Legstrongsguttene å bare få testet seg. Nei, de skulle teste ut smaken på utenlandsk, metall!

I forkanten av løpene hadde vi to tilvenningsdager, før første konkurranse. Vi hadde totalt 3 økter i relevant terreng til både lang og stafett. Det skulle vise seg at disse forberedelsene hadde stor, positiv innvirkning på konkurransene som ventet. Treningene, og terrenget, generelt, var preget av raskt terreng med stor kurveformasjoner, og vanskelige, diffuse topper med MASSE steiner og klipper på. For å oppsummere hva vi fikk ut av de relevante treningene, så ville det bli spesielt viktig å ta det veldig piano på stein-og-klippe-toppene, mens der muligheten bydde seg, skulle vi løpe alt vi hadde.

Alt i alt skulle det konkurreres i tre forskjellige distanser; sprint, lang og stafett. Sprinten var den første distansen. Den skulle egentlig bli arrangert i downtown Pirna, men pga noe dilldall måtte sprinten flyttes. Så det endte opp med å bli en skogssprint. Om man skal se tilbake på de ulike CC-løpene i sprint og NM i sprint, så er sprint en distanse som passer oss Legstrongs godt. Vi har fra før første- og andreplass fra CC sprint i Haugesund, førsteplass under testløpene og andre-, tredje- og fjerdeplass fra NM-sprint. I tillegg har Ivar en sterk 7.plass fra sprinten på EYOC. For Håkon ble dette første gang han skulle løpe med flagget på brystet, så det var ekstra spennende for han å stå på startstreken.

Sprinten ble i alt en veldig sterk distanse når vi ser tilbake på resultatene for Legstrongs. De harde fakta lyder som følgende:

H17-18 - 2.5 km
1. Pavel Kubat, Czech, 15:03
2. Håkon Westergård, Norway, 15:09
3. Peter Hodkinson, Great Britain, 15:28
4. Felix Späth, Germany, 15:29
5. Patrik Wägeli, Switzerland, 15:32
6. Jan Petrzela, Czech, 15:37
---
Øvrige norske
7. Ivar Lundanes, 15:39
8. Jo Forseth Indgaard, 15:42
13. Martin Vister, 15:57
16. Eskil Kinneberg, 16:06
28. Yngve Skogstad, 17:04 

Dette var Håkon og Vareggs første internasjonale medalje, og kanskje Håkons gjennombrudd også?? Håkon hadde omtrent full klaff på orienteringen, og det sto ingenting på løpingen. Med en passeringspost hvor sekundering hadde vært mulig hadde det kanskje vært mulig å knappet inn de seks sekundene han var bak. Når det gjelder Jo og Ivars løp så kunne Jo rapportere at to 30sek bommer ødela løpet, mens Ivar løp et ok sprintløp uten store feil, kun noen små 5-10 sekundsmisser. Med alle innenfor topp10 har vi all grunn til å være fornøyd.
PS: Ulf, broren til Jomann løp inn til en flott 3.plass i M20!

I forkant av lang var det spesielt Ivar som var mest giret. Lang er en distanse han føler seg trygg på, og mestrer bra. Men det ble desverre ikke så bra som Ivar hadde håpet på. Selv om han hadde god fart i beina, så var det ikke alt som stemte helt o-teknisk, og løpet ble ødelagt med 8 minutt bom på 4. post. Men det gikk bedre for Håkon og Jo. Håkon hadde et ok o-teknisk løp og hadde maks 3min bom. Jo hadde enda bedre uttelling. Han sa selv etter løpet at han hadde sjeldent lite bom til tross for en såpass krevende løype, og at det eneste han hadde noe å utsette på var et litt lite bestemt veivalg. Den beste norske i dag ble Eskil Kinneberg, som slo til med sitt livs løp og vant M18.

H17-18 - 9,1 kilometer
1. Eskil Kinneberg, Norway, 1:03:28
2. Pavel Kubat, Czech, 1:04:59
3. Jan Petrzela, Czech, 1:05:40
4. Marius Thrane Ødum, Denmark, 1:05:45
5. Jo Forseth Indgaard, Norway, 1:07:05
6. Robert Merl, Austria, 1:07:55
---
Øvrige norske
9. Håkon Westergård, 1:08:39
12. Martin Vister, 1:09:43
17. Yngve Skogstad, 1:13:17
20. Ivar Lundanes, 1:14:03
 

JECs siste distanse var stafett. Her stilte Norge til start med følgende lagoppstilling: 

Team Norway 1                                       

1 Jo Forseth Indgaard          91  776677

2 Hakon Westergard             91  243807

3 Eskil Kinneberg              92  997959

 Team Norway 2                                      

1 Vetle Ruud Braathen          90  997966

2 Torgeir Norbech              89  997946

3 Ulf Forseth Indgaard         89  890211

 Team Norway 3                                      

1 Martin Vister                91  997958

2 Jonas Juveli                 89  886520

3 Mathias Bjugan               90  900130

Team Norway 4                                      

1 Ivar Lundanes                91  671991

2 Yngve Skogstad               91  997957

3 Gaute Hallan Steiwer         90  239794 - (Syk, og ikke løpbar)

FB hadde som vi ser valgt et ungt og frisk førstelag, uten erfarne ringrever som Ulf og Torgeir. Men for all del, det skulle ikke vise seg å være et bom-uttak. Jo, Eskil og Håkon var i storform og hadde alt å vinne på denne stafetten. 

På førsteetappen åpnet både Ivar og Jo frisk. Jo kom inn som nr.2 og Ivar inn rett bak. På dette stadiet var stafetten helt åpen, og alle de sterke nasjonene som Sveits, Tsjekkia, Danmark og de andre norske lagene hadde mulighet til å stikke av med seieren. 

På andreetappe skulle Håkon ut. Han var som alltid veldig tent før start og var ekstra spent når Jo løp såpass bra. Formen var upåklagelig og selv et litt mislykket rykk kom han inn som lag nr.2 - rett bak store, sterke Torgeir N. Med Eskil og Ulf ut først på sisteetappe måtte jo dette gå veien. Eskil viste seg å være den sterkeste av de to norske, men Eskil måtte se seg forbiløpt av både danskenes Søren Bobach og Sveitsernes Matthias Kyburz. Men bronse er meget sterkt for et så ungt lag i et så godt selskap.

Som en oppsummering kan man si at dette ble en vellykket tysklandstur for oss i Legstrongs. 3 medaljer internasjonalt er vi godt fornøyd med.