I helgen var de tre eldste Legstrongser i Tromsø for å løpe årets hovedmål. Lang - mellom og stafett stod på programmet, og på de to førstnevnte hadde vi store forhåpninger.
Fredagens langdistanse begynte bra. Jo tok kontroll fra start, og ledet allerede på førstepost. Litt smårusk ble det både her og der, men når han stemplet på meldeposten 1,5 kilometer fra mål hadde han gullet i lomma, 4,28 min foran Vegard Danielsen som endte som vinner. Dessverre ble Jo rammet at den stygge lia mot slutten, og rotet bort gullet med en skikkelig storbom. Sånt skjer i blant, men ikke gøy når det skjer i NM. Det endte tilslutt med en ubetydelig 29. plass.
For egen del ble det en litt ruskete start, men jeg løp meg opp og lå på femteplass på melde 1,5 fra mål, 22 sekunder foran Danielsen. I lia mistet jeg kontrollen og tapet godt over åtte minutter. Løpet var ødelagt, og jeg endte på 13. plass.
Mats slet litt i starten, men løp seg kraftig opp med god løping i skrålia. Han endte på 18. plass, noe som vi gir godkjent for. Lang er ikke Mats sin beste distanse.
Lørdag var det mellomdistanse, og det var en revansjesugen Legstrongs-gjeng som stilte på startstreken. Mats var vår førstemann ut, men hadde ingen god dag og endte på en skuffende 33. plass.
Jeg startet sent blant de ikke-toppseedede og gjennomførte ett bra løp. Selv om jeg var stresset og slet litt i inngangen til flere poster, grunnet diffuse postdetaljerog at flere poster hang lavt, holdt jeg bra fart mellom postringene, og passerte arena i ledelse. Den siste runden var langt fra optimal, men jeg økte littegrann, og tok ledelsen med minuttet. Jeg hadde troen på at det kunne bli medalje, men var ganske sikker på at det ikke ville holde helt til topps.
Jo gjennomførte ett ruskete løp, og gjorde endel småfeil. Men farten var som vanlig høy, og når han passerte arena var han på skuddhold til tiden min. Men en større feil på sisterunden førte til en litt skuffende, og sur fjerdeplass. Dermed endte jeg på tredjeplass, bak Vegard Danielsen som vant igjen etter ett overbevisende løp, foran Mathias Bjugan.
Pallen H17-18 på Mellom. Daniel Hubmann deler ut blomster.
Søndag var det stafett, og Jo og jeg var tatt ut på Frol's førstelag sammen med Ulf. Mats løp sisteetappe på Haldens fjerdelag med Schive og Müller. Dessverre hadde Mats nok en tung dag, og løp laget ned fra 30.plass til 48.plass, med 58.beste etappetid.
Jo løp førsteetappe, og lå lenge med helt fremme. Selv om små feil ble gjort i starten hang Jo godt med midtveis. Midtveis gikk Jo derimot på en større bom og forsvant ut av teten. På veipassering to kilometer før mål lå han dermed nesten fem minutter bak, som noe og tjue. En sterk avslutning, hvor han ikke tapte til teten, førte at han vekslet som nummer tolv, 4,49 bak ledende NTNUI.
Jeg løp ut like foran Mattias Karlsson fra Haldens førstelag. Han passerte meg raskt, og forsvant på en annen førstepost. Frem til veipasseringen gikk det bra, og jeg krysset veien med øyekontakt til Karlsson. Etter det løp jeg stort sett 50-100 meter bak han, og hadde god kontroll. Hadde ett par små sleiver inne i ringene, men ikke mer en at jeg aldri mistet skikkelig øyekontakt med Halden. Noen ganger forsvant han ut av syne, men jeg unnlot heldigvis å stresse av den grunn. På meldeposten etter 4,3km bommet både Karlsson og Tue Lassen fra Bækkelaget. Selv kom jeg litt for langt til venstre, men stoppet opp og korrigerte meg inn i posten. Var gøy å se så meritterte løpere gjøre slike feil!
Deifra og inn ble jeg passert av både Karlsson og Sindre Sakseter(Halden 2), og en liten sleiv på nest siste gjorde at jeg tapte ett halvt minutt til Karlsson inn mot veksling. Jeg kunne dermed sende ut Ulf på femteplass, 2,52 min bak ledende Tyrving, etter en etappe jeg må si meg godt fornøyd med. Selv om vi hang meget godt med virket medalje utenfor rekkevidde da løpere som Audun Weltzien, Jon Duncan og Anders Nordberg allerede hadde løp ut foran, og med Rollier og Kvaal Østerbø jaktende bak.
Til første veipassering hadde Ulf tapt 2 minutter, men vi lå fortsatt oppe på topp seks. Utover i løpet kom meldingene tett, og Ulf hang godt med.Etter 5,8 kilometer av etappen lå vi på fjerdeplass, 20 sekunder bak Nordberg på bronseplass. Inn mot arenaen ble Nordberg passert og Ulf rundet som tredjemann, godt bak både Weltzien og Kvaal Østerbø. Det så ut til å bli litt av en gysare, med Nordberg 12 sekunder bak og Rollier 35 bak.
Å stå nede med sisteposten og speide opp i skogen var en nervepirrende opplevelse. Først kom Weltzien. Så kom en som lignet på Kvaal, men løp en tidligere etappe. Så kom ingen. Det gikk et minutt, det gikk nesten to. Så kom Ulf! Å se Ulf komme ned til sistepost som nummer to, foran løperere som Rollier, Duncan, Nordberg og Kvaal Østerbø var det råeste jeg noen gang har opplevd! Å ta sølv i Senior-NM som syttenåring er det ikke mange som får oppleve, og dette er uten tvil høydepunktet i min karriere hittil, og jeg tror Jo må si seg enig:)
To smågutter og verdens beste junior gliste bredt etter stafetten!
Pallen NM-stafett 2008. Tyrving, Frol og KOK.
(Bildet er hentet fra http://www.josteinandersen.blogspot.com/, og det er Jostein selv som har klippet inn ett klovnehode som følge av misnøye med sin egen innsats)
Alt i alt er vi nødt til å si oss fornøyd med NM-resultatene. To sølvmedaljer, en bronse og en fjerdeplass er mer enn greit når de to sølvmedaljene faktisk er senior-medaljer. Selv om vi alle tre leverte resultater under pari minst en dag, skal vi ikke klage av den grunn.
Nå gjelder det å nullstille og være i form til NM-sprint og Junior-NM stafett om to uker. I mellomtiden skal Jo og jeg løpe Midt-Norsk Mesterskap. Ett mesterskap med vanvittig tøff konkurranse btw.
-Ivar-
